Faktaboks
- Latinsk navn
- Vulpecula (Vul)
- Klareste stjerne
- Anser (α Vul)
- Relativ lysstyrke
- 4,44 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 95771
- Areal
- 268 deg² (plass: 55 av 88)
- Rektascensjon
- 18h 57m 07s til 21h 30m 39s
- Deklinasjon
- +19° 23' 54'' til +29° 29' 14''
- Nabostjernebilder
- Svanen, Lyren, Herkules, Pilen, Delfinen, Pegasus
Synlighet
Stjernebildet Reven
Reven er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Stjernene er ikke særlig iøynefallende, men til gjengjeld inneholder dette stjernebildet med Messier 27 (M 27) den såkalte Manualtåken, en av de vakreste planetariske tåkene. Det dreier seg om en gassky som er kastet ut av en døende stjerne. Allerede med en god kikkert kan man se dette vakre objektet. For å kunne skjelne manualens håndtak trenger man imidlertid et åttetommers speilteleskop. På observasjonstreff har interesserte noen ganger mulighet til å se gjennom et 35-tommers Dobson-teleskop. Med dette profesjonelle instrumentet viser Manualtåken seg i all sin prakt.
Historie
Stjernebildet ble første gang innført av Johannes Hevelius (astronom og grunnlegger av månekartografien) i 1690 i stjerneatlaset hans «Firmamentum Sobiescianum». På den tiden forestilte det ennå en rev som bar en gås i kjeften. Opprinnelig het stjernebildet Vulpecula cum Ansere (liten rev med gås). Gjennom århundrene har gåsen imidlertid forsvunnet fra stjernebildet. Den klareste stjernen i stjernebildet Reven bærer den dag i dag navnet Anser (gås).
Rundt stjernebildet Reven oppsto det i 1967 en helt spesiell oppstandelse. Den unge doktorgradsstudenten Jocelyn Bell arbeidet ved Mullard Radio Astronomy Observatory nær Cambridge med et helt nytt radioteleskop. Da hun analyserte dataene, la hun merke til et regelmessig tilbakevendende signal. Jocelyn Bell og veilederen hennes, Antony Hewish, kunne først ikke forklare dette blinkende signalet og tenkte halvt på spøk på et radiosignal fra en utenomjordisk sivilisasjon. De ga uoffisielt objektet betegnelsen LGM-1 (Little Green Men 1). Det viste seg imidlertid raskt at LGM-1 var en pulsar, en pulserende nøytronstjerne. For sin tid var denne oppdagelsen likevel spektakulær. Følgelig fikk Antony Hewish i 1974 Nobelprisen i fysikk, som han delte med Martin Ryle. Jocelyn Bell, som hadde oppdaget signalet, gikk tomhendt. LGM-1 regnes som den første oppdagede pulsaren og har i dag den offisielle betegnelsen PSR J1921+2153.
