Faktaboks
- Latinsk navn
- Musca (Mus)
- Klareste stjerne
- α Muscae (α Mus)
- Relativ lysstyrke
- 2,69 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 61585
- Areal
- 138 deg² (plass: 77 av 88)
- Rektascensjon
- 11h 19m 26s til 13h 51m 08s
- Deklinasjon
- -75° 41' 46'' til -64° 38' 17''
- Nabostjernebilder
- Sørkorset, Kentauren, Kjølen, Kameleonen, Paradisfuglen, Passeren
Synlighet
Stjernebildet Fluen
Fluen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året. Den klareste stjernen er α Muscae.
Stjernebildet Fluen ligger rett sør for det iøynefallende stjernebildet Sørkorset og er derfor lett å finne på himmelhvelvingen. Allerede på 1500-tallet tjente Sørkorset som orienteringspunkt for sjøfarerne. Stjernene i Sørkorset danner et kors som er synlig med det blotte øye.
Historie
Mens stjernebildene på den nordlige halvkule har vært kjent helt siden antikken og bygger på de mest ulike mytologier, forble mange stjernebilder på den sørlige halvkule lenge uten navn. Først på 1500-tallet tok man seg av dem. Mellom 1595 og 1597 kartla de nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser (overstyrmann) og Frederick de Houtman (kapteinens bror) den sørlige stjernehimmelen under en ekspedisjon på oppdrag fra Petrus Plancius. Påvirket av opplevelsene på reisen til Ostindia ga de navn til et dusin stjernebilder: Kameleonen, Fluen, Flygefisken, Indianeren, Tranen, Paradisfuglen, Påfuglen, Føniks, Gullfisken, Den sørlige vannslangen, Det sørlige triangelet og Tukanen.
De to nederlandske sjøfarerne kalte opprinnelig stjernebildet Fluen. Det skulle forestille byttet til nabostjernebildet Kameleonen. Johann Bayer gjorde det i 1603 i himmelatlaset sitt til en bie (lat.: Apis), og under dette navnet var det kjent i nesten to hundre år. Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som hele livet beskjeftiget seg med astronomi, geodesi og matematikk, kalte det igjen Fluen («la Mouche») på himmelkartet sitt i 1756 og holdt fast ved navnet i stjernekatalogen «Coelum Australe Stelliferum», som kom ut i 1763. Det heter ofte at han dermed ville unngå forveksling med stjernebildet Paradisfuglen (lat.: Apus). Det er ikke dokumentert. På den tiden fantes det på den nordlige halvkule, nær stjernebildet Væren, fortsatt stjernebildet Den nordlige flue. Dette stjernebildet finnes imidlertid ikke lenger, så navnet på det sørlige stjernebildet kunne forkortes til Fluen.
