Faktaboks
- Latinsk navn
- Scutum (Sct)
- Klareste stjerne
- α Scuti (α Sct)
- Relativ lysstyrke
- 3,81 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 91117
- Areal
- 109 deg² (plass: 84 av 88)
- Rektascensjon
- 18h 21m 36s til 18h 59m 10s
- Deklinasjon
- -15° 56' 37'' til -3° 50' 01''
- Nabostjernebilder
- Slangen, Skytten, Ørnen
Synlighet
Stjernebildet Skjoldet
Skjoldet er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Scuti. Den ligger sørvest for himmelhvelvingens tolvte klareste stjerne, stjernen Altair i stjernebildet Ørnen.
Stjernebildet Skjoldet ligger midt i Melkeveien og inneholder mange åpne stjernehoper (en gruppe på flere hundre stjerner). Den mest kjente åpne stjernehopen i dette stjernebildet er M11, den såkalte Villandhopen. Med et seks tommers teleskop kan man tydelig se det V-formede omrisset, med den klare ledestjernen i spissen. Den britiske astronomen William Henry Smyth oppfattet i 1844 denne formasjonen som en «flokk villender». Hopen omfatter rundt 2 900 stjerner og ligger omtrent 6 100 lysår unna.
Historie
Stjernebildet ble innført av Johannes Hevelius (1611–1687), astronom og grunnlegger av månekartografien, under navnet «Scutum Sobiescianum» (Sobieskis skjold) i 1684 i det lærde tidsskriftet «Acta Eruditorum» i Leipzig. Det skulle minne om kong Jan III Sobieski av Polen og hans strategiske innsats i polakkenes kamp mot Det osmanske riket utenfor Wiens porter (slaget ved Kahlenberg, 12. september 1683). Wien ble den gang befridd av kong Jan III Sobieski fra en to måneder lang tyrkisk beleiring. Det er det eneste gjenværende stjernebildet med politisk bakgrunn. Det ble imidlertid bare tatt opp som ett av de 88 stjernebildene i avpolitisert form. Derfor er navnet på stjernebildet blitt forkortet til «Scutum» (skjold).
