
Faktaboks
- Latinsk navn
- Volans (Vol)
- Klareste stjerne
- β Volantis (β Vol)
- Relativ lysstyrke
- 3,75 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 41312
- Areal
- 141 deg² (plass: 76 av 88)
- Rektascensjon
- 6h 31m 05s til 9h 04m 23s
- Deklinasjon
- -75° 29' 44'' til -64° 06' 25''
- Nabostjernebilder
- Kjølen, Maleren, Gullfisken, Bordet, Kameleonen
Synlighet
Stjernebildet Flygefisken
Flygefisken er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året.
Stjernebildet Flygefisken ligger under kjølen på det mektige skipet Argo, nær stjernen Miaplacidus (β Car). Skipet Argo har helt siden antikken vært regnet som et av de mest berømte stjernebildene på sørhimmelen. Astronomene på 1700-tallet delte det imidlertid i tre deler, fordi det virket for stort og uoversiktlig for dem. Slik oppsto Kjølen (Carina), Akterstavnen (Puppis) og Seilet (Vela).
Historie
Mens stjernebildene på den nordlige halvkule har vært kjent helt siden antikken og bygger på de mest ulike mytologier, forble mange stjernebilder på den sørlige halvkule lenge uten navn. Først på 1500-tallet tok man seg av dem. Mellom 1595 og 1597 kartla de nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser (overstyrmann) og Frederick de Houtman (kapteinens bror) den sørlige stjernehimmelen under en ekspedisjon på oppdrag fra Petrus Plancius. Påvirket av opplevelsene på reisen til Ostindia ga de navn til et dusin stjernebilder: Kameleonen, Fluen, Flygefisken, Indianeren, Tranen, Paradisfuglen, Påfuglen, Føniks, Gullfisken, Den sørlige vannslangen, Det sørlige triangelet og Tukanen.
Det er neppe tilfeldig at stjernebildet Flygefisken ser ut til å svømme i kjølvannet til skipet Argo. Det er imidlertid ikke overlevert om de nederlandske sjøfarerne noen gang selv fikk beundre en flygefisk, eller om de bare kjente dem fra fortellinger eller fra matretter. De var i alle fall så imponert over fiskene med de enorme sidefinnene, som på flukt fra rovdyrene sine kan gli gjennom luften i opptil flere hundre meter, at de viet dem et eget stjernebilde med navnet «Piscis Volans» (flygende fisk). I dag heter stjernebildet offisielt bare Volans («flygende»).
