Faktaboks
- Latinsk navn
- Circinus (Cir)
- Klareste stjerne
- α Circini (α Cir)
- Relativ lysstyrke
- 3,18 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 71908
- Areal
- 93 deg² (plass: 85 av 88)
- Rektascensjon
- 13h 38m 43s til 15h 30m 22s
- Deklinasjon
- -70° 37' 28'' til -55° 26' 11''
- Nabostjernebilder
- Ulven, Kentauren, Fluen, Paradisfuglen, Det sørlige triangelet, Vinkelhaken
Synlighet
Stjernebildet Passeren
Passeren er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er delvis sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at noen av stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. En del av stjernebildet står derfor over horisonten der hele året.
Det er det fjerde minste stjernebildet på himmelhvelvingen og ligger mellom forhovene til Kentauren og stjernebildet Det sørlige triangelet. Nærheten til de klare stjernene α Centauri og β Centauri får Passeren til å virke enda mer uanselig. Samtidig er nettopp disse to stjernene en god hjelp når man skal finne stjernebildet. I Passeren ligger Circinus-galaksen, rundt 13 millioner lysår unna og en av de nærmeste aktive galaksene. Fordi den ligger bak Melkeveiens bånd, ble den først oppdaget i 1977.
Historie
Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.
Allerede i middelalderen ble passeren høyt verdsatt innen geometri, planlegging og den kosmiske orden. Også for sjøfarten i tidligere tider var den et viktig hjelpemiddel, for den ble brukt til å bestemme posisjonen på åpent hav. Passeren ble foreviget på himmelhvelvingen i lett åpnet form.
