Stjernebildet Hvalfisken

Stjernebildet Hvalfisken

Stjernebildet Hvalfisken er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er β Ceti, som bærer det arabiske navnet Deneb Kaitos (uhyrets hale).

Den mest kjente stjernen er likevel ο Ceti (Mira – den underfulle). Den befinner seg på Hvalfiskens hals og lyser omtrent hver ellevte måned (332 dager) nesten like klart som Polarstjernen. Mira er en rød kjempe som veksler fram og tilbake mellom ulike lysstyrketrinn, mellom 2. og 9. størrelsesklasse. Når Mira er i 2. størrelsesklasse, kan den utmerket ses med det blotte øye, mens man fra 7. størrelsesklasse trenger kikkert. I 9. størrelsesklasse er den bare synlig med teleskop.

Mytologi

Ifølge gresk mytologi var kong Kefeus konge av Etiopia. Han var en etterkommer av nymfen Io, som var en av Zevs' elskerinner. Kefeus var gift med den forfengelige Kassiopeia, som skrøt overalt av at hun var enda vakrere enn nereidene, havguden Nereus' femti døtre. Havguden Poseidon, som var gift med en av nereidene, sendte da havuhyret Ketos til kysten av Kefeus' rike. Kefeus søkte hjelp hos Ammons orakel. Oraklet påla ham å lenke datteren Andromeda fast til en klippe og ofre henne til uhyret. Bare slik kunne ødeleggelsene utenfor kysten hans stanses. I sin fortvilelse fulgte Kefeus oraklets råd. Andromeda ble imidlertid reddet i siste liten av helten Persevs. Han krevde deretter Andromedas hånd. Selv om Andromeda allerede var lovet bort til onkelen sin, Fineus, sa Kefeus ja. Til slutt kom det til kamp mellom Persevs og Fineus under bryllupsfesten. I løpet av kampen holdt Persevs Medusas hode fram mot Fineus. Han ble på stedet forvandlet til stein.

Kefeus, Kassiopeia, Andromeda, Persevs og uhyret Ketos (Hvalfisken) ble senere satt på himmelen som stjernebilder.