Stjernebildet Pegasus

Pegasus
Pegasus · Klareste stjerne: EnifVis stjernebildet i stjerneregisteret

Faktaboks

Latinsk navn
Pegasus (Peg)
Klareste stjerne
Enif (ε Peg)
Relativ lysstyrke
2,38 mag
Hipparcos-katalogen
HIP 107315
Areal
1 121 deg² (plass: 7 av 88)
Rektascensjon
21h 08m 43s til 0h 14m 58s
Deklinasjon
+2° 19' 32'' til +36° 36' 25''
Nabostjernebilder
Firfislen, Svanen, Reven, Delfinen, Føllet, Vannmannen, Fiskene, Andromeda

Synlighet

Den nordlige himmelenBerlin
Den sørlige himmelenSydney
synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden
Kjøp en stjerne i dette stjernebildetDen nordlige himmelen (Berlin): Juli til januar (delvis: februar og juni). Stjernebildet er allerede valgt i konfiguratoren.

Kjøp stjerne

Stjernebildet Pegasus

Pegasus er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Det er først og fremst kjent for firkanten sin. Den klareste stjernen i firkanten er α Andromedae, og den ligger egentlig i stjernebildet Andromeda. Tidligere ble den regnet til begge stjernebildene (også som δ Pegasi), men med dagens stjernebildegrenser (1928) ble den tilordnet Andromeda. α Andromedae kalles også Sirrah (hestens navle). En annen stjerne i firkanten er α Pegasi, også kjent som Markab (fra arabisk mankib, «skulder», nemlig hestens skulder). Firkanten fullføres av β Pegasi (Scheat, oversatt: skinneben) og γ Pegasi (Algenib, oversatt: flanke). Stjernebildets klareste stjerne er imidlertid ε Pegasi med det arabiske navnet Enif (nese). Enif er en døende stjerne og kan når som helst, men kanskje også først om noen millioner år, ta farvel i en supernovaeksplosjon. Det ville koste Pegasus hodet. Ved stjernen 51 Pegasi ble den første planeten rundt en sollignende stjerne oppdaget i 1995 (Nobelprisen i fysikk 2019).

Mytologi

Pegasus' mor var Medusa, en av de tre gorgonene. I ungdommen var Medusa berømt for sin utrolige skjønnhet. Mange ungkarer friet til henne, men jomfrudommen mistet hun til Poseidon, havets gud, som hestene var hellige for. Poseidon forførte Medusa i tempelet til Athene, gudinnen for krigskunst, visdom, kunst og vitenskap og fred. Athene ble så rasende over vanhelligelsen av tempelet sitt at hun forvandlet Medusa til et uhyre med slanger som hår, lange villsvinsstøttenner, skjellpanser, armer av messing, glødende øyne, utstikkende tunge og gylne vinger. Hvert levende vesen som så henne, ble fra da av til stein. Da helten Persevs halshogg Medusa, sprang den bevingede hesten Pegasus og krigeren Khrysaor ut av henne; de var begge Poseidons barn. Khrysaor ble senere far til den trehodede kjempen Geryon, som Herkules drepte i sin tiende oppgave. Pegasus fløy av gårde og ble funnet av den greske helten Bellerofon ved kilden Peirene i Korint. Bellerofon hadde fått i oppdrag å drepe Khimaira, et ildsprutende blandingsvesen som foran var bygd som en løve, på midten som en geit og bak som en slange. Pegasus lot seg temme av ham og beseiret Khimaira sammen med ham. Etter mange felles eventyr ble Bellerofon overmodig og forsøkte å nå gudenes rike på Pegasus. Det mislikte Zevs, og han sendte ut en klegg som stakk Pegasus. Pegasus steilet, og Bellerofon styrtet tilbake til jorden, ned i en tornebusk. Vanfør og blind flakket han fra da av omkring i landet. Pegasus fullførte derimot reisen til Olympos og bar fra da av Zevs' lyn.