Faktaboks
- Latinsk navn
- Delphinus (Del)
- Klareste stjerne
- Rotanev (β Del)
- Relativ lysstyrke
- 3,62 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 101769
- Areal
- 189 deg² (plass: 69 av 88)
- Rektascensjon
- 20h 14m 14s til 21h 09m 00s
- Deklinasjon
- +2° 24' 08'' til +20° 56' 24''
- Nabostjernebilder
- Reven, Pilen, Ørnen, Vannmannen, Føllet, Pegasus
Synlighet
Stjernebildet Delfinen
Delfinen er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Den klareste stjernen i stjernebildet er β Delphini, også kalt Rotanev, og den nest klareste, α Delphini, heter Sualocin. De hører til de få stjernene som har navn som verken er arabiske, latinske eller greske. Den italienske astronomen Niccolò Cacciatore, assistent og etterfølger av den store Giuseppe Piazzi ved observatoriet i Palermo, tillot seg en liten spøk da han ga dem navn i 1814: Lest baklengs blir de til Nicolaus Venator, den latinske formen av hans eget navn.
Mytologi
Stjernebildet Delfinen er knyttet til to sagn. Ifølge det første sagnet delte brødrene Zevs, Poseidon og Hades himmelen, havet og underverdenen mellom seg etter at de hadde styrtet faren sin, Kronos. Poseidon, som arvet havet, bygde seg et enormt vannpalass utenfor øya Evia. Men han manglet ennå en brud. Derfor beilet han til nereiden Amfitrite, en av de femti døtrene til havguden Nereus. Hun avviste ham imidlertid og flyktet til kjempen Atlas. Poseidon sendte ut flere budbærere for å lete etter henne, blant dem en delfin. Delfinen klarte å spore opp Amfitrite og få henne på andre tanker med sitt beroligende vesen. På ryggen dens vendte hun tilbake til Evia og ble Poseidons hustru. Full av takknemlighet satte Poseidon delfinen på himmelen.
Det andre sagnet handler om Arion fra Lesbos, en stor gresk sanger og dikter fra 600-tallet f.Kr. Han regnes som oppfinneren av de sykliske korene og som en forløper for det greske teatret. Det meste av livet tilbrakte han ved hoffet til tyrannen Periandros av Korint. Arion var kjent i hele Hellas, for ingen spilte lyre så godt som han. For å øke berømmelsen sin ytterligere dro han på en konsertreise til Sicilia, som ga ham store rikdommer. På hjemreisen ble han omringet av sjøfolk med sverd som var ute etter formuen hans, og de stilte ham overfor et valg: Enten hoppet han frivillig over bord, eller så ville de drepe ham. I denne håpløse situasjonen ba Arion om å få synge en siste sang. Tiltrukket av sangen samlet en flokk delfiner seg rundt skipet. Arion, som satte all sin lit til gudene, kastet seg ut i bølgene til dem. Og ganske riktig tok en av delfinene ham på ryggen og bar ham tilbake til Hellas. Sjøfolkene ble senere stilt til ansvar og dømt til døden. Apollon, gud for musikk og diktekunst, satte delfinen og lyren på himmelen som stjernebilder.
