Faktaboks
- Latinsk navn
- Lacerta (Lac)
- Klareste stjerne
- α Lacertae (α Lac)
- Relativ lysstyrke
- 3,76 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 111169
- Areal
- 201 deg² (plass: 68 av 88)
- Rektascensjon
- 21h 57m 30s til 22h 57m 52s
- Deklinasjon
- +35° 09' 56'' til +56° 55' 05''
- Nabostjernebilder
- Kefeus, Svanen, Pegasus, Andromeda, Kassiopeia
Synlighet
Stjernebildet Firfislen
Firfislen er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Stjernebildet er delvis sirkumpolart rundt nordpolen. Det betyr at noen av stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Berlin. En del av stjernebildet står derfor over horisonten der hele året. Den klareste stjernen, α Lacertae, danner sammen med stjernene β Lacertae og 4 Lacertae firfislens hode.
Den klareste stjernen i stjernebildet Firfislen, α Lacertae, ligger nordøst for den klareste stjernen i stjernebildet Svanen, stjernen Deneb. Stjernebildet Svanen kalles også ofte «Nordkorset». De fem klareste stjernene i Svanen danner et kors. Den klareste av disse stjernene symboliserer svanens hale. Den er et godt utgangspunkt for å finne stjernebildet Firfislen. Firfislen ble berømt gjennom BL Lacertae: Cuno Hoffmeister holdt i 1929 objektet for å være en variabel stjerne. I virkeligheten er det den aktive kjernen i en galakse rundt 900 millioner lysår unna, og i dag er en hel klasse slike objekter oppkalt etter den.
Historie
Stjernebildet Firfislen består av relativt lyssvake stjerner. De har ingen særskilte navn, og det finnes heller ingen sagn om denne delen av himmelhvelvingen. Stjernebildet Firfislen ble første gang innført av Johannes Hevelius (astronom og grunnlegger av månekartografien) i 1690 i stjerneatlaset hans «Firmamentum Sobiescianum». Hevelius ga det også et annet navn, «Stellio», etter hardunen (stjerneagamen), en øgleart. Dette andre navnet fikk imidlertid aldri fotfeste.
Andre forslag til navn på stjernebildet fikk heller ikke fotfeste. Den franske astronomen Augustin Royer ville allerede i 1679 kalle stjernebildet «Sceptrum (septeret)» eller «rettferdighetens hånd» til ære for den daværende kongen Ludvig XIV. Stjernebildet skulle symbolisere Justitias hånd med det franske septeret.
I 1787 forsøkte den tyske astronomen Johann Elert Bode å reise et minnesmerke over den prøyssiske kongen Fredrik den store, som nylig var død. Han kalte stjernebildet «Honores Friderici (Fredriks ære)». Men også hans forslag mislyktes. I dag er stjernebildet bare kjent som Firfislen.
