Faktaboks
- Latinsk navn
- Pyxis (Pyx)
- Klareste stjerne
- α Pyxidis (α Pyx)
- Relativ lysstyrke
- 3,67 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 42828
- Areal
- 221 deg² (plass: 65 av 88)
- Rektascensjon
- 8h 26m 43s til 9h 27m 37s
- Deklinasjon
- -37° 17' 31'' til -17° 24' 41''
- Nabostjernebilder
- Vannslangen, Akterstavnen, Seilet, Luftpumpen
Synlighet
Stjernebildet Kompasset
Kompasset er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Pyxidis. Langt mer interessant å observere er likevel stjernen T Pyxidis, en allerede utbrent stjerne med en tilsynelatende lysstyrke på opptil 15,8 mag, som med jevne mellomrom utløser en tilbakevendende nova (et lysutbrudd på overflaten av en hvit dverg, forårsaket av en eksplosiv antennelse av hydrogen i et dobbeltstjernesystem). T Pyxidis kretser så tett rundt sin fortsatt aktive nabostjerne at den suger gass fra den. Når denne gassen treffer overflaten av den utbrente stjernen, kommer det fra tid til annen til termonukleære eksplosjoner. De siste novaene fant sted i 1890, 1902, 1920, 1944, 1966 og 2011. På disse tidspunktene kunne man se T Pyxidis med det blotte øye på himmelhvelvingen, med en tilsynelatende lysstyrke på opptil 6,5 mag.
Historie
Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.
De fire klareste stjernene i Kompasset så de gamle grekerne som masten på skipet Argo, men Kompasset var ikke en del av det antikke stjernebildet. I antikken var skipskompasset imidlertid ennå ikke kjent, ettersom det første magnetkompasset først ble tatt i bruk av kineserne på 1000-tallet. Nicolas-Louis de Lacaille innførte kompasset for første gang i 1756 under det franske navnet «la Boussole» og latiniserte navnet i 1763 til «Pyxis Nautica». Også i 1756 delte han skipet Argo i tre separate stjernebilder, fordi det virket for stort og uoversiktlig for ham; delingen ble endelig fastsatt i 1763 i stjernekatalogen hans. Slik oppsto Kjølen (Carina), Akterstavnen (Puppis) og Seilet (Vela).
