Andromeda er et stjernebilde på himmelen mot nord. Akkurat som Store Bjørn kan hun observeres hele året rundt. For astronomer er Andromeda et veldig godt kjent stjernebilde, gitt at i hennes nærhet kan en finne M 31, Andromeda-galaksen, spiralgalaksen til Melkeveien.
Form og posisjon:
Andromeda er koblet til pegasusrektangelet gjennom stjernen Alpheratz (kan sees nede til høyre på bildet). De tre skarpeste stjernene i Andromeda Alamak, Mirach og Sirrah, ligger alle på en nesten perfekt rett linje. Under gunstige værforhold kan en få øye på en svak skinnende uklar prikk like nord for δ Andromedae. Denne tåkedotten representerer ingen ting annet enn galakse M 31, den berømte Andromeda-nebulaen.
Rektascensjon: 22h 57m to 2h 33m
Deklinasjon: +21° til +53°
Skarpeste stjerne: Alpha Andromedae (også Alpheratz eller Sirrah)
Mytologi:
Den etiopiske kongen Kefeus og hans kone Kassiopeia hadde begått forfengelighetssynden. Kassiopeia hadde hevdet å være vakrere enn selv Nereidene, akvatiske gudinner i gresk mytologi. Nereidene klaget til sjøguden Poseidon om denne fornærmelsen, som sendte ut havmonsteret Ketos, som herjet og ødela kystområdene til landet. I henhold til et orakel kunne landet kun befris fra forbannelsen om Andromeda, det eneste barnet til den kongelige familien, ble ofret til havmonsteret. Nådeløst ble Andromeda bundet til en klippe nede ved havet, hvor hun måtte vente til monsteret kom for å spise henne levende. Persevs bekjempet monsteret, reddet Andromeda og giftet seg med henne.
Den beste tiden for observasjon: Hele året
Nærliggende stjernebilder: Kassiopeia, Firfislen, Pegasus, Fiskene, Triangelet, Persevs