Jakthundene

Jakthundene er et stjernebilde som Hevelius så sent som i 1690 føyde til i sitt himmelatlas. Han føyde også til en del andre rundt samme tid. Jakthundene er et populært motiv for astronomifotografer pga. dets mange ganske skarpe stjerner som man enkelt gjenkjenner med det blotte øye.
 
Form og posisjon:
Stjernebildet "Jakthundene" er relativt skarpt og kan sees selv med det blotte øye på mørke netter. Dette stjernebildet er fullt av vakre objekter – inkludert en kulehop og galakser med mange interessante og binære systemer. Mange av disse objektene var allerede kjent for Charles Messier, som noterte de ned i sin katalog. Messier oppdaget galaksen M51, en spiralgalakse 30 millioner lysår borte.
 
Rektascensjon: 12t 14t 6m til 7m
Deklinasjon: +27 ° til +52 °
 
Skarpeste stjerne: Alpha Canes Venatici
 
Mytologi:
Jakthundene er et ganske nytt stjernebilde. Det er et såkalt "moderne stjernebilde", som ble nedskrevet av Johannes Hevelius i hans himmelatlas. I kontrast til den såkalte "antikkens klassiske stjernebilder", ble de moderne stjernebildene definert mye senere. Disse stjernebildene har således ingen mytologi lagt til om dem.
 
Beste årstid for observasjon: Våren
 
Nærliggende stjernebilder: Store Bjørn, Berenikes hår, Bjørnevokteren