Væren

Væren er et lite stjernebilde med stor betydning. De skarpe stjernene α (Hamal), β (Sheratan) og γ (Mesarthim) representerer en kurve. Solen går inn i Væren den 19. April og forblir der frem til 14. Mai. Ikke desto mindre kan Væren best observeres om høsten.
 
Form og posisjon:
Væren finnes sør for det grålige stjernebilde Triangelet og til vest for Fiskene. Væren viser seg selv som en noe bøyd kurve, det kreves en livlig fantasi for å se en faktisk Vær i stjernebildet. Beta Arietis er et dobbeltstjernesystem. 53 Arietis, en annen interessant stjerne i stjernebildet Væren. Så vidt synlig med det blotte øye, forbløffet den astronomer med den eksepsjonelle hastigheten som den reiser gjennom rommet med – med mer enn 257 kilometer per sekund.
 
Rektascensjon: 01t 46m til 03t 29m
Deklinasjon: +10 til +31 grader
 
Skarpeste stjerne: Alpha Arietis (Hamal)
 
Mytologi:
Stjernebildet Væren ble først nevnt i den mesopotamiske kulturen, mer enn 5000 år siden. Det var kjent som Bonden. Tolkningen som en vær har sine røtter i historien om det gyllene skinnet. En gullhåret, bevinget vær, sendt av olympierne, redder prins Phrixus fra å bli ofret når han er viklet inn i en tvist om arverekkefølgen. I takknemlighet ofrer Phrixus væren, som etterpå stiger opp til himmelen. Dens gyllene skinn blir etterfølgende en legendarisk relikvie. Selv etter værens død beholder den sin sentrale rolle i gresk mytologi, for eksempel i den berømte Argonautica.
 
Astrologisk betydning: De født i tegnet Væren sies å være lidenskaplige og bestemte. Hodestups gjennom veggen er mottoet til Væren. Hans ærlighet og sympati gjør ham til en behaglig mann.
 
Beste årstid for observasjon: Høst
 
Nærliggende stjernebilder: Triangelet, Persevs, Taurus, Hvalfisken, Fiskene