Selv om Gaupen er et ubestemmelig, så vidt synlig stjernebilde, ikke synlig fra jorda, har det veldig skarpe stjerner. Det ble introdusert av den polske astronomen Johannes Hevelius i det 17. Århundre. Mellom Kusken og Store Bjørn var det et stort område "uten" noe. Her fant og laget Hevelius et nytt stjernebilde som han kalte for "Lynx", latin for Gaupe, angivelig fordi man må ha syn som en gaupe for å se det.
Form og posisjon:
Gaupen finnes mellom stjernebildene "Store Bjørn" og the "Bjørnevokteren" på den nordlige stjernehimmelen. Det er et lite synlig, men heller stort stjernebilde. Stjernebildet Gaupen er som en kjede med klare og svake stjerner i et himmelområde med veldig få andre stjerner rundt. Gaupen er grunnet sine svake stjerner lettest synlig på mørke netter. Med unntak av Alpha Lyncis er alle stjernene svakere enn størrelse 4
Rektascensjon: 6t 16m til 9t 42m
Deklinasjon: +32 til +61 grader
Skarpeste stjerne: Alpha Lyncis
Mytologi:
Siden dette stjernebildet ikke var listet av Johannes Hevelius i himmelatlaset før 1690, er det ikke noe gresk mytologi om Gaupen. Hevelius skrev derimot i sin bok "Prodromus astronomiae" at kun de med syn som en gaupe kan se det. Boken var forøvrig et uferdig stykke arbeide som ble utgitt av hans kone noen år etter hans død. Det er dog en person i mytologien som kan linkes til stjernebildet, Lynceus, som seilte sammen med Jason og Argonautene. Det ble sagt at han hadde verdens beste syn, og til og med kunne se ting under bakken.
Beste årstid for observasjon: Hele året
Nærliggende stjernebilder: Store Bjørn, Giraffen, Kusken, Tvillingene, Krepsen, Løven, Den lille løve