Kjopenstjerne.no Blog

  • Stjernebildenes synlighet

    De fleste stjernebilder kan bare ses på nattehimmelen i bestemte måneder. Unntaket er de sirkumpolare stjernebildene, som står over horisonten hele året. Hvis du vil kunne se stjernen din på en bestemt tid av året, velger du et passende stjernebilde når du kjøper stjernen din.

    Hvorfor stjernebilder bare er synlige til bestemte tider

    I løpet av et år går jorden én gang rundt solen. Avhengig av årstiden står solen derfor mellom jorden og bestemte stjernebilder. De står da på himmelen om dagen og går ned om natten. Fordi det er for lyst om dagen, kan de ikke ses i disse månedene. Et halvt år senere står de høyt på nattehimmelen.

    Sirkumpolare stjernebilder

    Sirkumpolare stjernebilder står så nær himmelpolen at de aldri går ned. Fra Berlin er disse godt synlige hele året: Dragen, Giraffen, Kassiopeia, Kefeus, Lille bjørn og Store bjørn. Polarstjernen hører til Lille bjørn, og Karlsvogna er en del av Store bjørn. Fra Sydney gjelder det for: Bordet, Den sørlige vannslangen, Det sørlige triangelet, Fluen, Flygefisken, Kameleonen, Oktanten og Paradisfuglen.

    Slik leser du tabellen

    Tabellen viser for alle 88 stjernebilder i hvilke måneder de kan ses klokken 22 lokal tid, for den nordlige halvkule med Berlin som eksempel og for den sørlige halvkule med Sydney. Et stjernebilde regnes i en måned som synlig hvis midtpunktet minst én dag står minst 12° over horisonten, og som delvis synlig hvis bare noen av stjernene når denne høyden. Verdiene for Berlin er en god tilnærming for hele Sentral-Europa.

    Fra Berlin er 50 av de 88 stjernebildene synlige i minst én måned. 35 stjernebilder på den sørlige himmelen kommer aldri høyt nok der. Du finner dem i tabellen med en grå stripe ved den nordlige himmelen.

    Synligheten til alle 88 stjernebilder

    synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden
    Stjernebilde
    Den nordlige himmelen (Berlin)
    JFMAMJJASOND
    Den sørlige himmelen (Sydney)
    JFMAMJJASOND
    N
    S
    N
    S
    N
    S
    BegeretCrater
    N
    S
    Berenikes hårComa Berenices
    N
    S
    N
    S
    N
    S
    BordetMensa
    N
    S
    DelfinenDelphinus
    N
    S
    Den lille hundCanis Minor
    N
    S
    N
    S
    Den nordlige kroneCorona Borealis
    N
    S
    Den sørlige fiskenPiscis Austrinus
    N
    S
    Den sørlige kroneCorona Australis
    N
    S
    Det sørlige triangeletTriangulum Australe
    N
    S
    DragenDraco
    N
    S
    DuenColumba
    N
    S
    EnhjørningenMonoceros
    N
    S
    FirfislenLacerta
    N
    S
    Fiskene DyrekretsPisces
    N
    S
    FølletEquuleus
    N
    S
    FlodenEridanus
    N
    S
    FluenMusca
    N
    S
    N
    S
    FøniksPhoenix
    N
    S
    GaupenLynx
    N
    S
    GiraffenCamelopardalis
    N
    S
    N
    S
    HarenLepus
    N
    S
    HerkulesHercules
    N
    S
    N
    S
    N
    S
    JakthundeneCanes Venatici
    N
    S
    Jomfruen DyrekretsVirgo
    N
    S
    KameleonenChamaeleon
    N
    S
    KassiopeiaCassiopeia
    N
    S
    KefeusCepheus
    N
    S
    KentaurenCentaurus
    N
    S
    KjølenCarina
    N
    S
    N
    S
    Krepsen DyrekretsCancer
    N
    S
    KuskenAuriga
    N
    S
    Lille bjørnUrsa Minor
    N
    S
    N
    S
    Løven DyrekretsLeo
    N
    S
    LyrenLyra
    N
    S
    MalerenPictor
    N
    S
    MeiselenCaelum
    N
    S
    MikroskopetMicroscopium
    N
    S
    NettetReticulum
    N
    S
    OktantenOctans
    N
    S
    N
    S
    N
    S
    N
    S
    PasserenCircinus
    N
    S
    N
    S
    PersevsPerseus
    N
    S
    PilenSagitta
    N
    S
    RavnenCorvus
    N
    S
    RevenVulpecula
    N
    S
    ØrnenAquila
    N
    S
    SeiletVela
    N
    S
    SekstantenSextans
    N
    S
    SkjoldetScutum
    N
    S
    Skorpionen DyrekretsScorpius
    N
    S
    Skytten DyrekretsSagittarius
    N
    S
    N
    S
    SlangenSerpens
    N
    S
    N
    S
    N
    S
    Steinbukken DyrekretsCapricornus
    N
    S
    Store bjørnUrsa Major
    N
    S
    Store hundCanis Major
    N
    S
    SvanenCygnus
    N
    S
    TeleskopetTelescopium
    N
    S
    TranenGrus
    N
    S
    TriangeletTriangulum
    N
    S
    TukanenTucana
    N
    S
    Tvillingene DyrekretsGemini
    N
    S
    Tyren DyrekretsTaurus
    N
    S
    UlvenLupus
    N
    S
    UretHorologium
    N
    S
    Vannmannen DyrekretsAquarius
    N
    S
    N
    S
    Vekten DyrekretsLibra
    N
    S
    N
    S
    Væren DyrekretsAries
    N
    S

  • Stjernebildet Luftpumpen

    Luftpumpen (Antlia)
    Luftpumpen · Klareste stjerne: α AntliaeVis stjernebildet i stjerneregisteret

    Faktaboks

    Latinsk navn
    Antlia (Ant)
    Klareste stjerne
    α Antliae (α Ant)
    Relativ lysstyrke
    4,25 mag
    Hipparcos-katalogen
    HIP 51172
    Areal
    239 deg² (plass: 62 av 88)
    Rektascensjon
    9h 26m 56s til 11h 05m 55s
    Deklinasjon
    -40° 25' 29'' til -24° 32' 33''
    Nabostjernebilder
    Vannslangen, Kompasset, Seilet, Kentauren

    Synlighet

    Den nordlige himmelenBerlin
    Den sørlige himmelenSydney
    synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

    Stjernebildet Luftpumpen

    Luftpumpen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Antliae, som bare har en tilsynelatende lysstyrke på 4,25 mag. Stjernebildet ligger nær stjernekonstellasjonen Skipet Argo, som allerede i antikken var et av de best kjente stjernebildene på sørhimmelen. Astronomene på 1700-tallet delte imidlertid Skipet Argo i tre deler, fordi det virket for stort og uoversiktlig på dem. Slik oppsto Kjølen (Carina), Akterstavnen (Puppis) og Seilet (Vela). Luftpumpen ligger nord for Seilet.

    Historie

    Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.

    Den tyske ingeniøren og fysikeren Otto von Guericke oppfant luftpumpen i 1650. Noen få år senere, i 1658/59, videreutviklet den irske naturforskeren Robert Boyle og den engelske fysikeren Robert Hooke luftpumpen. Nicolas-Louis de Lacaille var så begeistret for oppfinnelsen av luftpumpen at han oppkalte et stjernebilde etter den. Han kalte det «Antlia Pneumatica».

  • Stjernebildet Paradisfuglen

    Paradisfuglen (Apus)
    Paradisfuglen · Klareste stjerne: α ApodisVis stjernebildet i stjerneregisteret

    Faktaboks

    Latinsk navn
    Apus (Aps)
    Klareste stjerne
    α Apodis (α Aps)
    Relativ lysstyrke
    3,83 mag
    Hipparcos-katalogen
    HIP 72370
    Areal
    206 deg² (plass: 67 av 88)
    Rektascensjon
    13h 49m 51s til 18h 27m 28s
    Deklinasjon
    -83° 07' 12'' til -67° 28' 48''
    Nabostjernebilder
    Det sørlige triangelet, Passeren, Fluen, Kameleonen, Oktanten, Påfuglen, Alteret

    Synlighet

    Den nordlige himmelenBerlin
    Den sørlige himmelenSydney
    synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

    Stjernebildet Paradisfuglen

    Paradisfuglen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året.

    Stjernebildet er lyssvakt og ikke lett å få øye på på himmelhvelvingen. Stjernebildet ligger mellom den sørlige himmelpolen og stjernebildet Det sørlige triangelet. Paradisfuglens hovedstjerner ligger bare omkring 13° fra polen. Den klareste stjernen, α Apodis, framstiller paradisfuglens stjertfjær.

    Historie

    Mens stjernebildene på den nordlige halvkule har vært kjent helt siden antikken og bygger på de mest ulike mytologier, forble mange stjernebilder på den sørlige halvkule lenge uten navn. Først på 1500-tallet tok man seg av dem. Mellom 1595 og 1597 kartla de nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser (overstyrmann) og Frederick de Houtman (kapteinens bror) den sørlige stjernehimmelen under en ekspedisjon på oppdrag fra Petrus Plancius. Påvirket av opplevelsene på reisen til Ostindia ga de navn til et dusin stjernebilder: Kameleonen, Fluen, Flygefisken, Indianeren, Tranen, Paradisfuglen, Påfuglen, Føniks, Gullfisken, Den sørlige vannslangen, Det sørlige triangelet og Tukanen.

    Paradisfuglen kan sjøfarerne ha møtt i de tropiske regnskogene på Ny-Guinea, på Molukkene (en indonesisk øygruppe) eller i det tropiske Nord-Australia. Paradisfuglhannene har en fargerik, skinnende fjærdrakt og svært lange stjertfjær, som de bruker for å tiltrekke seg hunnenes oppmerksomhet. For europeerne var disse fjærene lenge bare kjent som pynt på eksklusive damehatter. Navnet Apus (genitiv Apodis) kommer av gresk ápous («fotløs»), for skinnene av paradisfuglene kom til Europa uten føtter. Johann Bayer tok i 1603 stjernebildet med i himmelatlaset sitt under navnet «Apis Indica». Han overtok navnet fra Petrus Plancius' globus fra 1598. «Apis» (bie) var der trolig en trykkfeil for «Avis» (fugl); det som var ment, var «den indiske fuglen». I dag har likevel den opprinnelige betegnelsen Paradisfuglen festet seg.

  • Stjernebildet Alteret

    Alteret (Ara)
    Alteret · Klareste stjerne: β AraeVis stjernebildet i stjerneregisteret

    Faktaboks

    Latinsk navn
    Ara (Ara)
    Klareste stjerne
    β Arae (β Ara)
    Relativ lysstyrke
    2,84 mag
    Hipparcos-katalogen
    HIP 85258
    Areal
    237 deg² (plass: 63 av 88)
    Rektascensjon
    16h 34m 17s til 18h 10m 41s
    Deklinasjon
    -67° 41' 26'' til -45° 29' 10''
    Nabostjernebilder
    Skorpionen, Vinkelhaken, Det sørlige triangelet, Paradisfuglen, Påfuglen, Teleskopet, Den sørlige krone

    Synlighet

    Den nordlige himmelenBerlin
    Den sørlige himmelenSydney
    synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

    Stjernebildet Alteret

    Alteret er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er delvis sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at noen av stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. En del av stjernebildet står derfor over horisonten der hele året.

    Den klareste stjernen i stjernebildet er β Arae, som ligger sør for halen til stjernebildet Skorpionen. Lyset fra den bruker rundt 600 år på å nå jorden. Stjernebildet Alteret gjennomskjæres av Melkeveien. Melkeveien er en egen galakse som består av milliarder av stjerner. Dermed får stjernebildet Alteret sin glans fra flere åpne stjernehoper og kulehoper. Den mest imponerende kulehopen er NGC 6397, som med litt flaks kan observeres allerede med en middels stor kikkert. Den ligger 8 000 lysår fra jorden og er dermed den nest nærmeste kulehopen etter M4 i stjernebildet Skorpionen.

    Historie og mytologi

    Stjernebildet var allerede kjent blant de gamle grekerne, og stjernene har gjennom årtusenene blitt tolket av de mest ulike folk. Hebreerne så i stjernebildet Noahs alter, som han reiste etter syndfloden, eller Abrahams alter, der han skulle ofre sønnen sin, Isak. I noen himmelatlas nevnes også kentauren Kheiron (stjernebildet Kentauren), som ofret en ulv (stjernebildet Ulven) på dette alteret. Denne tolkningen springer ut av at stjernebildene Kentauren og Ulven ligger nær hverandre: Allerede Aratos beskriver hvordan kentauren strekker hånden ut mot alteret. Noe eget sagn om dette er imidlertid ikke overlevert.

    Den mest kjente mytologien om stjernebildet Alteret går likevel tilbake til grekerne. De trodde at det var alteret der Zevs og gudene sverget på å tilintetgjøre titanene. Zevs var sønn av titanen Kronos, universets daværende hersker. Kronos ble advart om at et av barna hans ville tilintetgjøre ham. Derfor slukte han dem. Bare Zevs ble reddet av moren sin. Mange år senere vendte Zevs tilbake og ga ham et brekkmiddel, slik at han kastet opp søsknene hans. Fra da av førte gudene (Zevs og søsknene hans) krig mot titanene i 10 år. Gudene vant og delte verden mellom seg. Slik ble Poseidon hersker over havet, Hades hersker over underverdenen og Zevs hersker over himmelen.

  • Stjernebildet Meiselen

    Meiselen (Caelum)
    Meiselen · Klareste stjerne: α CaeliVis stjernebildet i stjerneregisteret

    Faktaboks

    Latinsk navn
    Caelum (Cae)
    Klareste stjerne
    α Caeli (α Cae)
    Relativ lysstyrke
    4,46 mag
    Hipparcos-katalogen
    HIP 21770
    Areal
    125 deg² (plass: 81 av 88)
    Rektascensjon
    4h 19m 32s til 5h 05m 01s
    Deklinasjon
    -48° 44' 18'' til -27° 01' 30''
    Nabostjernebilder
    Haren, Floden, Uret, Gullfisken, Maleren, Duen

    Synlighet

    Den nordlige himmelenBerlin
    Den sørlige himmelenSydney
    synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

    Stjernebildet Meiselen

    Meiselen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Caeli, som bare har en tilsynelatende lysstyrke på 4,46 mag. Stjernebildet ligger mellom Floden i vest, Haren i nord og Duen i øst.

    Historie

    Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.

    Meiselen skulle opprinnelig framstille et par kryssede graveringsverktøy, som Nicolas-Louis de Lacaille førte opp under det franske navnet «Les Burins», og som skulle minne om verktøyet til en kobberstikker. Senere forsvant imidlertid den ene av de to meislene, og navnet på stjernebildet ble latinisert til «Caelum».

  • Stjernebildet Store hund

    Store hund (Canis Major)
    Store hund · Klareste stjerne: SiriusVis stjernebildet i stjerneregisteret

    Faktaboks

    Latinsk navn
    Canis Major (CMa)
    Klareste stjerne
    Sirius (α CMa)
    Relativ lysstyrke
    -1,44 mag
    Hipparcos-katalogen
    HIP 32349
    Areal
    380 deg² (plass: 43 av 88)
    Rektascensjon
    6h 11m 36s til 7h 27m 54s
    Deklinasjon
    -33° 15' 02'' til -11° 01' 49''
    Nabostjernebilder
    Enhjørningen, Haren, Duen, Akterstavnen

    Synlighet

    Den nordlige himmelenBerlin
    Den sørlige himmelenSydney
    synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

    Stjernebildet Store hund

    Stjernebildet Store hund er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Brystet krones av himmelens klareste stjerne, α Canis Majoris, på gresk Sirius (den svidende). Bare solen, månen og noen av planetene ser klarere ut på himmelen.

    Store hund er lett å finne: De tre klare stjernene i Orions belte peker i sørøstlig retning rett mot Sirius.

    Mytologi

    Store hund har siden antikken hatt en spesiell, om enn ulik betydning. Egypterne dyrket Sirius som gudinnen Sopdet (gresk Sothis), som smeltet sammen med Isis. Etter det vi vet i dag, så de ingen hund i disse stjernene; først grekerne og romerne gjorde dem til Store hund. Med Sirius' oppgang i juli varslet Sopdet den årlige Nilflommen og dermed slutten på en lang tørkeperiode. For grekerne innvarslet Sirius' oppgang derimot den store sommervarmen, da landet tørket inn. Romerne kalte årets varmeste dager «hundedagene» etter Hundestjernen. I dag står Sirius på grunn av jordaksens presesjon først opp i morgengryet i slutten av august på våre breddegrader; på kveldshimmelen ses den først og fremst i vintermånedene.

    Store hund dukker også opp i andre greske sagn, for eksempel i det kjente sagnet om Zevs og Europa. Zevs hadde forelsket seg i Europa, datter av kong Agenor av Fønikia. Han tok skikkelse av en okse med vakker hvit pels og skinnende horn og blandet seg med hennes fars buskap. Henrykt pyntet Europa oksen med blomster og satte seg til og med på ryggen dens. Zevs løp til havet og svømte med henne til Kreta. Først der viste han den skremte Europa sin sanne skikkelse og smigret henne med utallige gaver, blant dem den uendelig raske og udødelige hunden Lailaps. Europa lot den gå i arv til sønnen sin, som ga den videre til jegerinnen Prokris. Da ektemannen hennes, Kefalos, ved et uhell drepte henne under en jakt, gikk Lailaps over i hans eie. Kefalos tok den med til Theben, der en grådig rev som ingen kunne fange, herjet. Slik jaget hunden som ingenting slapp unna, reven som ikke lot seg fange, og reven slapp unna den gang på gang i siste sekund. Til slutt forbarmet Zevs seg, forvandlet begge dyrene til stein og satte Lailaps på himmelen som stjernebildet Store hund.

  • Stjernebildet Kjølen

    Kjølen (Carina)
    Kjølen · Klareste stjerne: CanopusVis stjernebildet i stjerneregisteret

    Faktaboks

    Latinsk navn
    Carina (Car)
    Klareste stjerne
    Canopus (α Car)
    Relativ lysstyrke
    -0,62 mag
    Hipparcos-katalogen
    HIP 30438
    Areal
    494 deg² (plass: 34 av 88)
    Rektascensjon
    6h 02m 46s til 11h 20m 37s
    Deklinasjon
    -75° 41' 02'' til -50° 45' 16''
    Nabostjernebilder
    Seilet, Akterstavnen, Maleren, Flygefisken, Kameleonen, Fluen, Kentauren

    Synlighet

    Den nordlige himmelenBerlin
    Den sørlige himmelenSydney
    synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

    Stjernebildet Kjølen

    Kjølen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Fram til 1700-tallet hørte stjernebildet til det mektige skipet Argo. I 1756 delte Nicolas-Louis de Lacaille skipet i tre deler på et himmelkart: Kjølen (Carina), Akterstavnen (Puppis) og Seilet (Vela). Delingen ble endelig fastsatt i 1763 i stjernekatalogen hans. Hovedstjernen Canopus, den nest klareste stjernen på himmelen etter Sirius, er oppkalt etter Kanopos, Menelaos' styrmann.

    Mytologi

    Den første delen av mytologien er gjengitt under stjernebildet Akterstavnen.

    Skipet Argo og argonautene (del 2) – Med hjelp fra gudinnen Athene (blant annet gudinne for visdom, strategi og kamp) bygde Argos et skip med 50 årer og en baug av en bjelke fra Zevs' orakel. Bjelken kunne snakke og ga argonautene instrukser under ferden. Jason kalte sammen de 50 største heltene i gresk historie for å følge ham. Blant dem var Herkules (stjernebildet Herkules), kong Kefeus fra Tegea, musikeren Orfeus (stjernebildet Lyren) og tvillingparene Kastor og Polydeukes samt Lynkeus og Idas (stjernebildene Tvillingene og Gaupen). Fra Jasons hjemby Iolkos (ved Pagasetiske bukt) la heltene ut mot Svartehavet mens Orfeus sang. Det første stoppet var Pilio (ved Egeerhavet), der de tok farvel med kentauren Kheiron. Videre gikk ferden langs kysten rundt Khalkidiki til øya Limnos. Der var nesten alle de mannlige innbyggerne blitt drept av konene sine. Bare dronning Hypsipyles far hadde overlevd i skjul. Gudinnen Afrodite mente at helligdommene hennes på Limnos ble forsømt, og straffet derfor alle kvinnene på øya med dårlig ånde. Mennene deres moret seg da med thrakiske slavinner og ble drept av de sjalu konene. Kort etter la argonautene til og moret seg noen måneder med øyas kvinner. Jason gjorde dronning Hypsipyle gravid, og hun fødte tvillingene Euneos (senere konge av Limnos) og Deipylos. Jason sverget henne evig troskap. Men snart dro argonautene videre, og Jason glemte eden sin. Ferden fortsatte gjennom Marmarahavet. Ved Kyzikos ble de angrepet av seksarmede kjemper (Gegeneis), og i Bithynia måtte de måle krefter med kong Amykos i en knyttnevekamp. Denne kampen tvang han alle fremmede til, men denne gangen drepte Polydeukes kongen. Videre på ferden reddet de også den utmagrede oldingen Fineus, som harpyene (blandingsvesener med en fuglekropp og et kvinnehode) hindret i å spise.

    Den tredje delen av mytologien er gjengitt under stjernebildet Seilet.

  • Stjernebildet Kentauren

    Kentauren (Centaurus)
    Kentauren · Klareste stjerne: Alpha CentauriVis stjernebildet i stjerneregisteret

    Faktaboks

    Latinsk navn
    Centaurus (Cen)
    Klareste stjerne
    Alpha Centauri (α Cen)
    Relativ lysstyrke
    -0,27 mag (A og B samlet)
    Hipparcos-katalogen
    HIP 71683
    Areal
    1 060 deg² (plass: 9 av 88)
    Rektascensjon
    11h 05m 21s til 15h 03m 11s
    Deklinasjon
    -64° 41' 45'' til -29° 59' 42''
    Nabostjernebilder
    Vannslangen, Luftpumpen, Seilet, Kjølen, Fluen, Sørkorset, Passeren, Ulven

    Synlighet

    Den nordlige himmelenBerlin
    Den sørlige himmelenSydney
    synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

    Stjernebildet Kentauren

    Kentauren er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Fordi stjernebildet er delvis sirkumpolart rundt sørpolen, går noen av stjernene aldri ned sett fra Sydney. Den klareste stjernen er Alfa Centauri, også kalt Rigil Kentaurus (kentaurens fot), den tredje klareste stjernen på himmelen. Egentlig er den et system av to sollignende stjerner. I stor avstand kretser den røde dvergen Proxima Centauri rundt dem; med sine 4,2 lysår er den den nærmeste stjernen etter solen. I Kentauren ligger også Omega Centauri, himmelens klareste kulehop, som man lenge trodde var en enkelt stjerne. I nærheten danner de fire klare stjernene Acrux, Becrux, Gacrux og Decrux et kors som er synlig med det blotte øye, stjernebildet Sørkorset. Fordi det allerede på 1500-tallet tjente sjøfarerne som orientering mot sør, ble disse stjernene skilt ut fra Kentauren.

    Mytologi

    Titanen Prometheus skapte menneskene og dyrene sammen med gudinnen Athene. Han lærte menneskene kunst og vitenskap. Da Zevs nektet dem ilden, stjal Prometheus den og brakte den i all hemmelighet ned til dem på jorden i en hul fennikelstilk. I sinne skapte Zevs den vakre Pandora og sendte henne til jorden med en eske full av ulykker (Pandoras eske), som brakte menneskene sykdom og død for all evighet. Prometheus lot han lenke fast til en klippe for alltid, der ørnen Ethon hver dag åt av leveren hans, som stadig vokste ut igjen. Først mange hundre år senere fant Herkules ham og drepte ørnen med en forgiftet pil. Men Prometheus fikk ikke komme fri før en udødelig var villig til å dø for ham. Før Herkules fant Prometheus, tok han inn hos kentauren Folos i hulen hans (kentaurer er blandingsvesener med et menneskes overkropp og en hests underkropp). På grunn av en krukke vin kom det der til strid, og Herkules måtte forsvare seg og drepte noen av kentaurene. De andre flyktet til Kheiron, den viseste og mest rettferdige av kentaurene. Han var venn av mange guder og konger, hadde oppfostret mange av barna deres og hadde usedvanlige kunnskaper i medisin. Under forfølgelsen skal Herkules ved et uhell ha truffet Kheiron med en giftig pil. Fordi Kheiron var udødelig, døde han ikke, men led fra da av uendelige smerter. Han ga opp udødeligheten sin, og dermed kom Prometheus fri. Zevs satte deretter ørnen, pilen som Herkules hadde drept ørnen med, og Kheiron på himmelen som stjernebilder.

  • Stjernebildet Hvalfisken

    Hvalfisken (Cetus)
    Hvalfisken · Klareste stjerne: Deneb KaitosVis stjernebildet i stjerneregisteret

    Faktaboks

    Latinsk navn
    Cetus (Cet)
    Klareste stjerne
    Deneb Kaitos (β Cet)
    Relativ lysstyrke
    2,04 mag
    Hipparcos-katalogen
    HIP 3419
    Areal
    1 231 deg² (plass: 4 av 88)
    Rektascensjon
    23h 56m 25s til 3h 23m 47s
    Deklinasjon
    -24° 52' 22'' til +10° 30' 52''
    Nabostjernebilder
    Væren, Fiskene, Vannmannen, Billedhuggeren, Smelteovnen, Floden, Tyren

    Synlighet

    Den nordlige himmelenBerlin
    Den sørlige himmelenSydney
    synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

    Stjernebildet Hvalfisken

    Stjernebildet Hvalfisken er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er β Ceti, som bærer det arabiske navnet Deneb Kaitos (uhyrets hale).

    Den mest kjente stjernen er likevel ο Ceti (Mira – den underfulle). Den befinner seg på Hvalfiskens hals og lyser omtrent hver ellevte måned (332 dager) nesten like klart som Polarstjernen. Mira er en rød kjempe som veksler fram og tilbake mellom ulike lysstyrketrinn, mellom 2. og 9. størrelsesklasse. Når Mira er i 2. størrelsesklasse, kan den utmerket ses med det blotte øye, mens man fra 7. størrelsesklasse trenger kikkert. I 9. størrelsesklasse er den bare synlig med teleskop.

    Mytologi

    Ifølge gresk mytologi var kong Kefeus konge av Etiopia. Han var en etterkommer av nymfen Io, som var en av Zevs' elskerinner. Kefeus var gift med den forfengelige Kassiopeia, som skrøt overalt av at hun var enda vakrere enn nereidene, havguden Nereus' femti døtre. Havguden Poseidon, som var gift med en av nereidene, sendte da havuhyret Ketos til kysten av Kefeus' rike. Kefeus søkte hjelp hos Ammons orakel. Oraklet påla ham å lenke datteren Andromeda fast til en klippe og ofre henne til uhyret. Bare slik kunne ødeleggelsene utenfor kysten hans stanses. I sin fortvilelse fulgte Kefeus oraklets råd. Andromeda ble imidlertid reddet i siste liten av helten Persevs. Han krevde deretter Andromedas hånd. Selv om Andromeda allerede var lovet bort til onkelen sin, Fineus, sa Kefeus ja. Til slutt kom det til kamp mellom Persevs og Fineus under bryllupsfesten. I løpet av kampen holdt Persevs Medusas hode fram mot Fineus. Fineus ble på stedet forvandlet til stein.

    Kefeus, Kassiopeia, Andromeda, Persevs og uhyret Ketos (Hvalfisken) ble senere satt på himmelen som stjernebilder.

Vare 1 til 10 av totalt 90

Side:
  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. ...
  7. 9