Stjernebildet Dragen

Dragen (Draco)
Dragen · Klareste stjerne: EltaninVis stjernebildet i stjerneregisteret

Faktaboks

Latinsk navn
Draco (Dra)
Klareste stjerne
Eltanin (γ Dra)
Relativ lysstyrke
2,23 mag
Hipparcos-katalogen
HIP 87833
Areal
1 083 deg² (plass: 8 av 88)
Rektascensjon
9h 22m 28s til 20h 54m 49s
Deklinasjon
+47° 32' 51'' til +86° 27' 56''
Nabostjernebilder
Lille bjørn, Giraffen, Store bjørn, Bjørnevokteren, Herkules, Lyren, Svanen, Kefeus

Synlighet

Den nordlige himmelenBerlin
Den sørlige himmelenSydney
synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

Stjernebildet Dragen

Dragen er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt nordpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Berlin. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året. Den klareste stjernen i stjernebildet er γ Draconis, som bærer det arabiske navnet Eltanin (dragehode).

For ca. 5 000 år siden var α Draconis (Thuban) polarstjernen, fordi den på grunn av nærheten til nordpolen var den eneste stjernen som alltid sto på samme sted på himmelen. På grunn av jordaksens vingling er det i dag α Ursae Minoris (Polaris) i Lille bjørn som er polarstjernen. Med dette stjernebildet er Dragen særlig nært forbundet: I den greske antikken skal Lille bjørn ha hørt til Dragen og utgjort vingene dens.

Mytologi

Herkules var en uekte sønn av Zevs og Alkmene, den vakreste og klokeste kvinnen på jorden. Zevs' bedratte hustru Hera ville bli kvitt ham av sjalusi, hans fetter kong Eurystheus av frykt for tronen sin. Da Herkules som voksen nektet å tjene Eurystheus, lot Hera ham falle i vanvidd, og han drepte sin kone og sine tre barn. For å oppnå tilgivelse tjente han etter råd fra oraklet i Delfi motvillig kong Eurystheus i tolv år.

Eurystheus påla ham tolv oppgaver, Herkules' tolv arbeider, som han helst ikke skulle overleve. Den ellevte var å plukke hesperidenes gylne epler. Eplene, som lovet udødelighet og evig ungdom, var en bryllupsgave fra jordgudinnen Gaia til Hera. De ble voktet av hesperidene, døtrene til kjempen Atlas, som bar himmelen på skuldrene, og av dragen Ladon, et grufullt uhyre med 100 hoder. Hvordan Herkules fikk tak i eplene, er overlevert i to versjoner. I den første overtalte han Atlas til å hente eplene for ham og overtok til gjengjeld midlertidig himmelens byrde. Siden Ladon kjente Atlas, kunne han ta eplene uten problemer. Overlykkelig over sin nye frihet ville Atlas nå selv bringe dem til kong Eurystheus. Men Herkules, som bare lot som om han gikk med på det, overtalte ham til å overta byrden en liten stund til og løp sin vei. I den andre versjonen beseiret Herkules Ladon med sine giftige piler. Hesperidene sørget uendelig over dragens død, og Hera satte den på himmelen til minne om den.