Stjernebildet Den lille løve

Stjernebildet Den lille løve

Stjernebildet Den lille løve er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Stjernebildet er delvis sirkumpolart rundt nordpolen. Det betyr at noen av stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Berlin. En del av stjernebildet står derfor over horisonten der hele året. Den klareste stjernen er 46 Leonis Minoris, som også bærer navnet Praecipua (anførersken). Den utgjør halen i stjernebildet Den lille løve.

Stjernebildet ligger rett over stjernebildet Løven og under stjernebildet Store bjørn, i et område med svært lyssvake stjerner. Himmelobservatøren orienterer seg best etter stjernekonstellasjonen «Karlsvogna» i stjernebildet Store bjørn eller etter den klareste stjernen i stjernebildet Løven, stjernen Regulus (den lille kongen).

Historie

Stjernebildet ble innført av Johannes Hevelius (1611–1687), astronom og grunnlegger av månekartografien, i 1687. Tilsynelatende skulle stjernebildet bare fylle et tomrom på himmelhvelvingen, for det finnes ingen som helst sagn eller fortellinger om det. Også stjernene ble bare delvis navngitt. Johannes Hevelius hadde opprinnelig ikke gitt stjernene navn. Navnet Praecipua viste trolig opprinnelig til stjernen 37 Leonis Minoris og ble senere overført til den klareste stjernen. Offisielt anerkjent ble navnet imidlertid først i 2017, av Den internasjonale astronomiske union (IAU). Den engelske astronomen Francis Baily (1774–1844) tok seg senere av navngivningen av de enkelte stjernene i stjernekatalogen sin, som kom ut i 1845. Da fikk den nest klareste stjernen i stjernebildet navnet Beta Leonis Minoris. Den klareste stjernen forble likevel uten navn. Dermed har dette stjernebildet ingen stjerne som begynner med Alfa. Den klareste stjernen heter fremdeles 46 Leonis Minoris. I kinesisk astronomi var den klareste stjernen i stjernebildet Den lille løve kjent under navnet 勢四 (Shì sì). Det betydde omtrent «evnukkens fjerde stjerne».