
Faktaboks
- Latinsk navn
- Camelopardalis (Cam)
- Klareste stjerne
- β Camelopardalis (β Cam)
- Relativ lysstyrke
- 4,02 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 23522
- Areal
- 757 deg² (plass: 18 av 88)
- Rektascensjon
- 3h 15m 36s til 14h 27m 08s
- Deklinasjon
- +52° 39' 56'' til +86° 05' 51''
- Nabostjernebilder
- Lille bjørn, Kefeus, Kassiopeia, Persevs, Kusken, Gaupen, Store bjørn, Dragen
Synlighet
Stjernebildet Giraffen
Giraffen er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt nordpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Berlin. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året.
Stjernebildet ligger mellom de markante stjernebildene Store bjørn, Kusken og Kassiopeia og Polarstjernen i stjernebildet Lille bjørn, nettopp der nattehimmelen ser tom ut. Bare under optimale forhold er det i det hele tatt mulig for en oppmerksom observatør å oppdage noen få stjerner med det blotte øye på dette stedet.
Den klareste stjernen er β Camelopardalis, som bare har en tilsynelatende lysstyrke på 4,02 mag. Allerede med et lite teleskop kan man imidlertid se at β Camelopardalis er en såkalt optisk dobbeltstjerne. En gulaktig hovedstjerne rundt 840 lysår unna og en hvitt lysende følgesvenn står bare tilsynelatende nær hverandre.
Historie
Den nederlandske teologen, astronomen og kartografen Petrus Plancius laget i 1612 en himmelglobus med noen nye stjernebilder som ikke inneholdt lyssterke stjerner.
Jacob Bartsch, som overtok stjernebildet i 1624, så i Giraffen kamelen som Rebekka red på til sin senere ektemann Isak, Abrahams andrefødte sønn (1 Mos 24). I antikken mente man at en giraff var en blanding av kamel (kamelhode) og leopard (leopardflekker). Derfor bærer den fremdeles det latinske navnet Camelopardalis.
