Stjernebildet Kusken

Stjernebildet Kusken

Stjernebildet Kusken er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Stjernebildet er delvis sirkumpolart rundt nordpolen. Det betyr at noen av stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Berlin. Den klareste stjernen, α Aurigae eller Capella (latin for liten geit), er den sjette klareste stjernen på himmelhvelvingen. Kusken har omtrent form som en papirdrage. I det sørligste hjørnet ligger Elnath (β Tau), som på eldre stjernekart regnes til Kusken, men etter en justering av stjernebildegrensene ved Den internasjonale astronomiske union (IAU) til Tyren. Gåtefull er ε Aurigae: Hvert 27. år blir den markert mørkere i nesten to år, sist fra 2009 til 2011. Den blir da skjult av en enorm støvskive der en følgestjerne ligger gjemt.

Mytologi

Det finnes flere myter om Kusken. Ifølge den mest kjente er det Erikhthonios, en konge av Athen. Han vokste opp hos gudinnen Athene, som blant annet lærte ham å temme hester. Som det første mennesket gjorde han solguden Helios kunsten etter og spente fire hester for vognen sin. Dette ga ham Zevs' beundring og en plass på himmelhvelvingen.

En annen legende handler om kong Oinomaos, en hesteelsker som ikke kunne bære tanken på at hans eldste datter, Hippodameia, skulle gifte seg. Derfor utfordret han hver av beilerne hennes til et vognløp på liv og død. Vognføreren hans, Myrtilos, en sønn av guden Hermes, lot seg imidlertid bestikke av beileren Pelops og saboterte kongens vognhjul. Alle de andre beilerne hadde kongen allerede drept i tidligere løp. På de siste meterne løsnet hjulene hans, og han ble slept i hjel. Pelops ville ha Hippodameia for seg selv og visste at Myrtilos var hemmelig forelsket i henne. Derfor kastet han ham i havet, der han druknet. Hermes satte deretter sønnen sin på himmelhvelvingen som Kusken.

Ifølge en tredje legende ble Kronos, Zevs' far, advart av jordgudinnen Gaia om at en av etterkommerne hans ville styrte ham. Derfor slukte han alle barna sine rett etter fødselen. Kona hans, Rhea, klarte likevel å skjule ett av dem for ham: Zevs, som på Kreta ble oppfostret med melk av nymfen Amaltheia i skikkelse av en geit. Geita på Kuskens arm ble tidligere regnet som et eget stjernebilde. Som takk for melken satte Zevs senere geita på himmelen; stjernen hennes er Capella. Hvorfor det nettopp er Kusken som bærer henne, forteller ikke noe sagn.