Stjernebildet Slangebæreren

Slangebæreren (Ophiuchus)
Slangebæreren · Klareste stjerne: RasalhagueVis stjernebildet i stjerneregisteret

Faktaboks

Latinsk navn
Ophiuchus (Oph)
Klareste stjerne
Rasalhague (α Oph)
Relativ lysstyrke
2,08 mag
Hipparcos-katalogen
HIP 86032
Areal
948 deg² (plass: 11 av 88)
Rektascensjon
16h 01m 33s til 18h 45m 50s
Deklinasjon
-30° 12' 44'' til +14° 23' 15''
Nabostjernebilder
Herkules, Slangen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Ørnen

Synlighet

Den nordlige himmelenBerlin
Den sørlige himmelenSydney
synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

Stjernebildet Slangebæreren

Slangebæreren er et stjernebilde på den nordlige og den sørlige halvkule og kan observeres fra hele verden. Den klareste stjernen bærer det arabiske navnet Rasalhague (slangetemmerens hode). Stjernebildet Slangebæreren ligger på ekliptikken og ville derfor egentlig utgjøre det trettende av de tolv dyrekretstegnene vi kjenner i dag. Helt siden babylonerne har det imidlertid bare vært tolv: De delte ekliptikken, i samsvar med de tolv månedene, inn i like store avsnitt på 30 grader hver. Ekliptikken beskriver solens tilsynelatende bane i løpet av et år. Underveis vandrer den gjennom alle dyrekretsstjernebildene. Fra 29. november til 17. desember står solen i stjernebildet Slangebæreren. I denne perioden kan stjernebildet ikke observeres, fordi det står på dagshimmelen. Her står også Barnards stjerne, en rød dverg rundt 6 lysår unna, som beveger seg raskere over himmelen enn noen annen kjent stjerne. I 1604 lyste Keplers supernova opp her, den siste stjerneeksplosjonen i Melkeveien som er observert med det blotte øye.

Mytologi

Grekerne så Asklepios, legekunstens gud, i Slangebæreren. Foreldrene hans var Apollon, blant annet gud for helbredelse, sedelighet og musikk, og Koronis, et barnebarn av krigsguden Ares. Koronis, Apollons elskede, elsket imidlertid den dødelige Ischys og bedro Apollon med ham, selv om hun allerede var gravid med Apollons barn. Apollon fikk vite om det og sørget for at begge ble drept. Apollon selv (ifølge en annen overlevering Hermes) reddet barnet i siste sekund fra likbålet ved å skjære det ut av morens liv, og overlot det til Kheiron, som oppfostret Asklepios som sin egen sønn og lærte ham å helbrede og å jakte. En dag viste en slange ham en særlig legeurt: På Kreta hadde kongens sønn druknet i en honningkrukke. Da en slange krøp mot liket, drepte Asklepios den med en stav. Da kom en annen slange fram med legeurter og vekket den døde slangen til live med dem. Asklepios la urtene på den døde, og også kongssønnen våknet. Senere skal han også ha vekket opp sønnen til helten Theseus, som døde etter et fall fra vognen. For hver oppstandelse vokste misnøyen hos Hades, underverdenens gud, som fryktet at strømmen av sjeler kunne tørke ut. Han klaget til broren sin Zevs, som slo Asklepios ned med et lyn. I sinne over dette drepte Apollon de tre kyklopene som smidde Zevs' lyn. For å blidgjøre ham gjorde Zevs Asklepios udødelig og satte ham sammen med slangen på himmelhvelvingen. Slangen står for legekunsten hans; på grunn av de årlige hamskiftene og den tilsynelatende gjenfødelsen regnes den den dag i dag som legekunstens symbol.