Stjernebildet Billedhuggeren

Billedhuggeren (Sculptor)
Billedhuggeren · Klareste stjerne: α SculptorisVis stjernebildet i stjerneregisteret

Faktaboks

Latinsk navn
Sculptor (Scl)
Klareste stjerne
α Sculptoris (α Scl)
Relativ lysstyrke
4,30 mag
Hipparcos-katalogen
HIP 4577
Areal
475 deg² (plass: 36 av 88)
Rektascensjon
23h 06m 43s til 1h 45m 50s
Deklinasjon
-39° 22' 21'' til -24° 48' 14''
Nabostjernebilder
Hvalfisken, Vannmannen, Den sørlige fisken, Tranen, Føniks, Smelteovnen

Synlighet

Den nordlige himmelenBerlin
Den sørlige himmelenSydney
synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

Stjernebildet Billedhuggeren

Billedhuggeren er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Sculptoris, som bare har en tilsynelatende lysstyrke på 4,30 mag. Stjernebildet ligger sør for stjernebildene Hvalfisken og Vannmannen og rommer den galaktiske sørpolen, som Melkeveiens rotasjonsakse går gjennom. Fordi man her ser ut av Melkeveiens skive, ser man fjerne galakser spesielt godt, for eksempel den klare spiralgalaksen NGC 253. Den hører til Sculptor-gruppen, en av de nærmeste galaksegruppene utenfor Den lokale gruppen.

Historie

Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.

Da Nicolas-Louis de Lacaille kartla Billedhuggeren for første gang i 1751 og 1752, ga han stjernebildet navnet «L’Atelier du Sculpteur» (billedhuggerverkstedet). Med årene ble denne opprinnelige betegnelsen imidlertid latinisert og forkortet. I dag er stjernebildet kjent under det latinske navnet Sculptor (billedhugger). Stjernebildet skal forestille et marmorhode i et billedhuggerverksted; hodet ligger på en arbeidsbenk sammen med klubbe og meisel.