Stjernebildet Luftpumpen

Luftpumpen (Antlia)
Luftpumpen · Klareste stjerne: α AntliaeVis stjernebildet i stjerneregisteret

Faktaboks

Latinsk navn
Antlia (Ant)
Klareste stjerne
α Antliae (α Ant)
Relativ lysstyrke
4,25 mag
Hipparcos-katalogen
HIP 51172
Areal
239 deg² (plass: 62 av 88)
Rektascensjon
9h 26m 56s til 11h 05m 55s
Deklinasjon
-40° 25' 29'' til -24° 32' 33''
Nabostjernebilder
Vannslangen, Kompasset, Seilet, Kentauren

Synlighet

Den nordlige himmelenBerlin
Den sørlige himmelenSydney
synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

Stjernebildet Luftpumpen

Luftpumpen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Antliae, som bare har en tilsynelatende lysstyrke på 4,25 mag. Stjernebildet ligger nær stjernekonstellasjonen Skipet Argo, som allerede i antikken var et av de best kjente stjernebildene på sørhimmelen. Astronomene på 1700-tallet delte imidlertid Skipet Argo i tre deler, fordi det virket for stort og uoversiktlig på dem. Slik oppsto Kjølen (Carina), Akterstavnen (Puppis) og Seilet (Vela). Luftpumpen ligger nord for Seilet.

Historie

Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.

Den tyske ingeniøren og fysikeren Otto von Guericke oppfant luftpumpen i 1650. Noen få år senere, i 1658/59, videreutviklet den irske naturforskeren Robert Boyle og den engelske fysikeren Robert Hooke luftpumpen. Nicolas-Louis de Lacaille var så begeistret for oppfinnelsen av luftpumpen at han oppkalte et stjernebilde etter den. Han kalte det «Antlia Pneumatica».