Stjernebildet Den nordlige krone

Den nordlige krone (Corona Borealis)
Den nordlige krone · Klareste stjerne: AlpheccaVis stjernebildet i stjerneregisteret

Faktaboks

Latinsk navn
Corona Borealis (CrB)
Klareste stjerne
Alphecca (α CrB)
Relativ lysstyrke
2,22 mag
Hipparcos-katalogen
HIP 76267
Areal
179 deg² (plass: 73 av 88)
Rektascensjon
15h 16m 04s til 16h 25m 07s
Deklinasjon
+25° 32' 17'' til +39° 42' 42''
Nabostjernebilder
Herkules, Bjørnevokteren, Slangen

Synlighet

Den nordlige himmelenBerlin
Den sørlige himmelenSydney
synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

Stjernebildet Den nordlige krone

Den nordlige krone er et lite, men svært markant stjernebilde på den nordlige halvkule. Den klareste stjernen bærer det arabiske navnet Alphecca («den brutte», det vil si den brutte ringen av stjerner). Den karakteristiske halvsirkelen av sju stjerner er lett å finne ut fra Bjørnevokteren: Den klareste stjernen der, den oransje Arcturus, er den klareste stjernen på nordhimmelen. Omtrent to håndsbredder lenger til venstre på himmelhvelvingen ligger Den nordlige krone.

Historie

Stjernekonstellasjonen er blitt tolket svært ulikt gjennom århundrene. En medarbeider av Johann Bayer (tysk astronom på 1600-tallet) så den som Kristi tornekrone, og en benediktinermunk som kronen til erkebiskopen av Salzburg. Persere og arabere så derimot en tiggerskål eller en knust tallerken, kinesere en pengekjede, aboriginere en bumerang, og en brasiliansk indianerstamme mente å kunne se et beltedyr.

Mytologi

Ariadne var datter av kong Minos av Kreta. Halvbroren hennes Minotauros, halvt menneske og halvt okse, var kommet til verden etter en affære mellom moren hennes og en okse, og etter fødselen ble han sperret inne av Minos i en labyrint under palasset. Labyrinten var anlagt slik at ingen som gikk inn i den, noen gang fant ut igjen. Hvert niende år måtte Athen sende sju jomfruer og sju unge menn som tributt til det mektige Kreta, og Minos ofret dem til Minotauros. Theseus, den athenske tronarvingen, meldte seg frivillig som offer for å drepe Minotauros. Da Theseus kom til Kreta, ble Ariadne straks hodestups forelsket i ham. Hun tilbød seg å hjelpe ham og skaffet ham et garnnøste. Theseus bandt enden av tråden fast ved inngangen til labyrinten, drepte Minotauros og fant ved hjelp av tråden faktisk ut igjen. Ariadne, som dermed hadde ført sin egen far bak lyset, seilte bort sammen med Theseus. Men da de nådde den greske øya Naxos, ble hun forlatt av Theseus. Mens hun satt der ensom, fikk guden Dionysos (blant annet gud for vin, glede og fruktbarhet) øye på henne. Han ble straks forelsket i den vakre Ariadne og giftet seg med henne på stedet. I bryllupet bar Ariadne en helt spesiell krone. Den var laget av Hefaistos, ildens gud, og besatt med edelsteiner fra India. Etter vielsen kastet guden Dionysos av glede kronen opp i himmelen, der juvelene forvandlet seg til funklende stjerner.