Stjernebildet Slangen

Stjernebildet Slangen

Slangen ligger på både den nordlige og den sørlige halvkule og kan ses fra hele verden. Den klareste stjernen heter Unukalhai (arabisk: slangens hals). Som det eneste stjernebildet er det delt i to: Hodet (vest) og halen (øst) skilles av Slangebæreren. Sammen med Slangebæreren har Slangen dannet en enhet siden antikken, og stjernebildet hører til de eldste stjernebildene. Da IAU fastsatte stjernebildegrensene i 1930, forble Slangen ett stjernebilde til tross for delingen. I Slangens hale ligger Ørnetåken M16 med «skapelsens søyler», som Hubble-teleskopet gjorde berømte i 1995.

Mytologi

Grekerne så Asklepios, legekunstens gud, i Slangebæreren. Foreldrene hans var Apollon, blant annet gud for helbredelse, sedelighet og musikk, og Koronis, et barnebarn av krigsguden Ares. Koronis, Apollons elskede, elsket imidlertid den dødelige Ischys og bedro Apollon med ham, selv om hun allerede var gravid med Apollons barn. Apollon fikk vite om det og sørget for at begge ble drept. Apollon selv (ifølge en annen overlevering Hermes) reddet barnet i siste sekund fra likbålet ved å skjære det ut av morens liv, og overlot det til Kheiron, som oppfostret Asklepios som sin egen sønn og lærte ham å helbrede og å jakte. En dag viste en slange ham en særlig legeurt: På Kreta hadde kongens sønn druknet i en honningkrukke. Da en slange krøp mot liket, drepte Asklepios den med en stav. Da kom en annen slange fram med legeurter og vekket den døde slangen til live med dem. Asklepios la urtene på den døde, og også kongssønnen våknet. Senere skal han også ha vekket opp sønnen til helten Theseus, som døde etter et fall fra vognen. For hver oppstandelse vokste misnøyen hos Hades, underverdenens gud, som fryktet at strømmen av sjeler kunne tørke ut. Han klaget til broren sin Zevs, som slo Asklepios ned med et lyn. I sinne over dette drepte Apollon de tre kyklopene som smidde Zevs' lyn. For å blidgjøre ham gjorde Zevs Asklepios udødelig og satte ham sammen med slangen på himmelhvelvingen. Slangen står for legekunsten hans; på grunn av de årlige hamskiftene og den tilsynelatende gjenfødelsen regnes den den dag i dag som legekunstens symbol.