Faktaboks
- Latinsk navn
- Octans (Oct)
- Klareste stjerne
- ν Octantis (ν Oct)
- Relativ lysstyrke
- 3,73 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 107089
- Areal
- 291 deg² (plass: 50 av 88)
- Rektascensjon
- 0h 00m 00s til 24h 00m 00s
- Deklinasjon
- -90° 00' 00'' til -74° 18' 14''
- Nabostjernebilder
- Indianeren, Påfuglen, Paradisfuglen, Kameleonen, Bordet, Den sørlige vannslangen, Tukanen
Synlighet
Stjernebildet Oktanten
Oktanten er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året. Stjernebildet er det sørlige motstykket til stjernebildet Lille bjørn på den nordlige halvkule.
Den sørlige polarstjernen er σ Octantis. Fordi den ligger så nær sørpolen, står den som eneste stjerne i sør alltid på samme sted på himmelen. Den står nesten nøyaktig over jordaksen, som jorden dreier seg rundt én gang i løpet av 24 timer, og tar i likhet med sitt nordlige motstykke knapt del i denne rotasjonen. Med det blotte øye kan den imidlertid bare ses under optimale forhold, for lysstyrken dens er over tjue ganger svakere enn Polarstjernens på den nordlige halvkule. Stjernebildet Sørkorset egner seg derfor mye bedre til å bestemme sørpolen.
På grunn av jordaksens slingring beholder σ Octantis imidlertid ikke sin særstilling for alltid. Om omtrent 3 000 til 7 000 år vandrer polen gjennom stjernebildene Kjølen og Seilet. Da vil også de som bor på den sørlige halvkule, få en polarstjerne som er synlig med det blotte øye.
Historie
Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.
Med Oktanten udødeliggjorde Nicolas-Louis de Lacaille et viktig vinkelmåleinstrument, forløperen til sekstanten, som også er udødeliggjort på himmelen. Sjøfarerne brukte oktanten til å måle stjernenes vinkelhøyde over horisonten og dermed, slik de senere også brukte sekstanten, til navigasjon og posisjonsbestemmelse.
