Faktaboks
- Latinsk navn
- Triangulum Australe (TrA)
- Klareste stjerne
- Atria (α TrA)
- Relativ lysstyrke
- 1,91 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 82273
- Areal
- 110 deg² (plass: 83 av 88)
- Rektascensjon
- 14h 56m 01s til 17h 13m 53s
- Deklinasjon
- -70° 30' 42'' til -60° 15' 52''
- Nabostjernebilder
- Vinkelhaken, Passeren, Paradisfuglen, Alteret
Synlighet
Stjernebildet Det sørlige triangelet
Det sørlige triangelet er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Trianguli Australis, også kalt Atria, et kunstord dannet av den latinske betegnelsen «Alpha Trianguli Australis». På samme måte oppsto navnene på den nest klareste og den tredje klareste stjernen: Beta Trianguli Australis heter også Betria, Gamma Trianguli Australis Gatria.
Det sørlige triangelet er vesentlig lyssterkere, men noe mindre enn sitt nordlige motstykke, stjernebildet Triangelet. Atria, Betria og Gatria danner en likebent trekant. Som stjerner av 2. og 3. størrelsesklasse er de lette å se med det blotte øye. Enklest finner man stjernebildet ved hjelp av Rigil Kentaurus, den klareste stjernen i Kentauren og den tredje klareste stjernen på himmelen: Øst for den ligger Det sørlige triangelet.
Historie
Mens stjernebildene på den nordlige halvkule har vært kjent helt siden antikken og bygger på de mest ulike mytologier, forble mange stjernebilder på den sørlige halvkule lenge uten navn. Først på 1500-tallet tok man seg av dem. Mellom 1595 og 1597 kartla de nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser (overstyrmann) og Frederick de Houtman (kapteinens bror) den sørlige stjernehimmelen under en ekspedisjon på oppdrag fra Petrus Plancius. Påvirket av opplevelsene på reisen til Ostindia ga de navn til et dusin stjernebilder: Kameleonen, Fluen, Flygefisken, Indianeren, Tranen, Paradisfuglen, Påfuglen, Føniks, Gullfisken, Den sørlige vannslangen, Det sørlige triangelet og Tukanen. Et markant triangel ble første gang omtalt av den italienske sjøfareren Amerigo Vespucci i 1503, men det ble den gang ikke tatt med i noe stjerneatlas. Nesten hundre år senere skisserte Keyser og de Houtman det for første gang, da de utforsket de ostindiske øyene. Den nederlandske astronomen Petrus Plancius hadde allerede i 1589 tegnet inn et triangel på en himmelglobus, men på feil sted. Etter observasjonene til de to sjøfarerne tok han i 1598 stjernebildet i korrigert form inn på stjerneglobusen sin, men valgte andre stjerner for det enn de hadde gjort. I 1603 tok den tyske astronomen Johannes Bayer for første gang med stjernebildet under dagens navn «Triangulum Australe» i himmelatlaset sitt «Uranometria». Senere ga den franske astronomen Nicolas-Louis de Lacaille (1713–1762) det for en kort tid navnet «Libella» (et loddvater; en forløper for vaterpasset), men denne betegnelsen slo ikke gjennom.
