Faktaboks
- Latinsk navn
- Corvus (Crv)
- Klareste stjerne
- Gienah Gurab (γ Crv)
- Relativ lysstyrke
- 2,59 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 59803
- Areal
- 184 deg² (plass: 70 av 88)
- Rektascensjon
- 11h 56m 22s til 12h 56m 40s
- Deklinasjon
- -25° 11' 46'' til -11° 40' 39''
- Nabostjernebilder
- Jomfruen, Begeret, Vannslangen
Synlighet
Stjernebildet Ravnen
Ravnen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen i stjernebildet, γ Corvi, bærer det arabiske navnet Gienah Gurab (ravnens vinge). Sammen med stjernene β Corvi (Kraz), δ Corvi (Algorab) og ε Corvi (Minkar) danner den en seilformet figur.
Særlig interessante er de to spiralgalaksene NGC 4038 og NGC 4039. Begge galaksene er så sterkt deformert av vekselvirkningen mellom dem at de lange tidevannsarmene på langtidseksponerte bilder ligner følehornene (antennene) til et insekt (derav navnet Antennegalaksene). Sett gjennom et teleskop danner de to galaksene et hjerte, som har høysesong hvert år på valentinsdagen.
Mytologi
Stjernebildet Ravnen er knyttet til to sagn. Det første sagnet handler om en ravn, en vannslange og et beger.
Ravnen var fuglen til guden Apollon, en sønn av gudenes far Zevs. En dag forberedte Apollon seg på å bringe faren et offer. Han sendte ravnen sin ut for å hente friskt vann fra en kilde. Ravnen grep et forgylt beger og fløy av sted. Underveis fikk den øye på et fikentre, men fruktene var ennå ikke helt modne. Selv om Apollon hadde bedt den skynde seg, klarte den ikke å motstå fristelsen og ventet der i flere dager til fikenene var modne. Proppmett og på jakt etter en unnskyldning grep den en vannslange og fløy tilbake til Apollon med den. Den forklarte Apollon at denne vannslangen hadde sperret veien til kilden. Apollon gjennomskuet imidlertid løgnen. Som straff tok han fra den evnen til å drikke i den tiden fikenene modnes. Deretter satte han ravnen, vannslangen og begeret på himmelen. Der prøver ravnen siden forgjeves å nå det fylte begeret. For ravnen var plassen på himmelhvelvingen altså ingen ære, men en gapestokk. Siden den gang sies det at ravnenes hese kraing skyldes den store tørsten deres.
I det andre sagnet brakte ravnen, som på den tiden ennå hadde en snøhvit fjærdrakt, Apollon beskjed om at hans gravide elskede Coronis var ham utro. I sinne drepte Apollon sin elskede Coronis og elskeren hennes. Men straks fikk han dårlig samvittighet. Han klarte likevel bare å redde sin ufødte sønn. Full av smerte forbannet Apollon ravnen og farget den svart for alltid.
