Faktaboks
- Latinsk navn
- Caelum (Cae)
- Klareste stjerne
- α Caeli (α Cae)
- Relativ lysstyrke
- 4,46 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 21770
- Areal
- 125 deg² (plass: 81 av 88)
- Rektascensjon
- 4h 19m 32s til 5h 05m 01s
- Deklinasjon
- -48° 44' 18'' til -27° 01' 30''
- Nabostjernebilder
- Haren, Floden, Uret, Gullfisken, Maleren, Duen
Synlighet
Stjernebildet Meiselen
Meiselen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Caeli, som bare har en tilsynelatende lysstyrke på 4,46 mag. Stjernebildet ligger mellom Floden i vest, Haren i nord og Duen i øst.
Historie
Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.
Meiselen skulle opprinnelig framstille et par kryssede graveringsverktøy, som Nicolas-Louis de Lacaille førte opp under det franske navnet «Les Burins», og som skulle minne om verktøyet til en kobberstikker. Senere forsvant imidlertid den ene av de to meislene, og navnet på stjernebildet ble latinisert til «Caelum».
