Faktaboks
- Latinsk navn
- Ara (Ara)
- Klareste stjerne
- β Arae (β Ara)
- Relativ lysstyrke
- 2,84 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 85258
- Areal
- 237 deg² (plass: 63 av 88)
- Rektascensjon
- 16h 34m 17s til 18h 10m 41s
- Deklinasjon
- -67° 41' 26'' til -45° 29' 10''
- Nabostjernebilder
- Skorpionen, Vinkelhaken, Det sørlige triangelet, Paradisfuglen, Påfuglen, Teleskopet, Den sørlige krone
Synlighet
Stjernebildet Alteret
Alteret er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er delvis sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at noen av stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. En del av stjernebildet står derfor over horisonten der hele året.
Den klareste stjernen i stjernebildet er β Arae, som ligger sør for halen til stjernebildet Skorpionen. Lyset fra den bruker rundt 600 år på å nå jorden. Stjernebildet Alteret gjennomskjæres av Melkeveien. Melkeveien er en egen galakse som består av milliarder av stjerner. Dermed får stjernebildet Alteret sin glans fra flere åpne stjernehoper og kulehoper. Den mest imponerende kulehopen er NGC 6397, som med litt flaks kan observeres allerede med en middels stor kikkert. Den ligger 8 000 lysår fra jorden og er dermed den nest nærmeste kulehopen etter M4 i stjernebildet Skorpionen.
Historie og mytologi
Stjernebildet var allerede kjent blant de gamle grekerne, og stjernene har gjennom årtusenene blitt tolket av de mest ulike folk. Hebreerne så i stjernebildet Noahs alter, som han reiste etter syndfloden, eller Abrahams alter, der han skulle ofre sønnen sin Isak. I noen himmelatlas nevnes også kentauren Kheiron (stjernebildet Kentauren), som ofret en ulv (stjernebildet Ulven) på dette alteret. Denne tolkningen springer ut av at stjernebildene Kentauren og Ulven ligger nær hverandre: Allerede Aratos beskriver hvordan kentauren strekker hånden ut mot alteret. Noe eget sagn om dette er imidlertid ikke overlevert.
Den mest kjente mytologien om stjernebildet Alteret går likevel tilbake til grekerne. De trodde at det var alteret der Zevs og gudene sverget på å tilintetgjøre titanene. Zevs var sønn av titanen Kronos, universets daværende hersker. Kronos ble advart om at et av barna hans ville tilintetgjøre ham. Derfor slukte han dem. Bare Zevs ble reddet av moren sin. Mange år senere vendte Zevs tilbake og ga ham et brekkmiddel, slik at han kastet opp søsknene hans. Fra da av førte gudene (Zevs og søsknene hans) krig mot titanene i 10 år. Gudene vant og delte verden mellom seg. Slik ble Poseidon hersker over havet, Hades hersker over underverdenen og Zevs hersker over himmelen.
