Stjernebildet Ulven

Stjernebildet Ulven

Ulven er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Lupi. Overfor den ligger den nest klareste stjernen, β Lupi. β Lupi er en het, blåhvit stjerne med rundt ni solmasser. I en fjern fremtid, når den går tom for hydrogen i kjernen, vil den blåse seg opp til en rød superkjempe. Da får ulven, som kentauren later til å spidde med et spyd, en rød pote.

Historie og mytologi

Stjernebildet Ulven har vært kjent for menneskene helt siden antikken. Gjennom årtusenene har de mest ulike folk forbundet de forskjelligste historier og mytologier med stjernebildet. Araberne kjente stjernebildet som en løvinne eller en leopard, syrerne i Eufratdalen som Zibu (dødens dyr), grekerne som Therion (villdyret) og romerne som Bestia (udyret). I oldtiden ble stjernebildet dessuten ofte forbundet med stjernebildet Kentauren. Kentauren skal ha lagt et offerdyr, som han hadde spiddet på en lanse, på alteret (stjernebildet Alteret). Det finnes imidlertid ingen antikk mytologi om dette, så denne myten har ikke kunnet holde seg over tid. Senest da den franske astronomen Nicolas-Louis de Lacaille (1713–1762) plasserte stjernebildet Vinkelhaken mellom stjernebildet Kentauren og stjernebildet Alteret, forsvant denne myten for godt.

Babylonerne (i dagens Irak) kjente derimot stjernebildet som Ur-Idim (gal hund). Fra skrifter fra rundt 2000 f.Kr. er det overlevert trylleformler som skulle beskytte mot bitt fra en Ur-Idim. Bittene fra Ur-Idim skulle utløse en sykdom med dødelig utgang, som høyst sannsynlig var rabies.

I 1603, i renessansen, ble stjernebildet endelig definert som Ulven av den tyske astronomen Johannes Bayer i himmelatlaset hans Uranometria. Han tegnet ulven for første gang i dens nåværende form. Bayer tegnet imidlertid mange figurer bakfra i stedet for forfra, slik at eldre stjernebeskrivelser som «høyre hånd» eller «venstre fot» ikke lenger passet til bildene hans.