Stjernebildet Vannslangen

Vannslangen (Hydra)
Vannslangen · Klareste stjerne: AlphardVis stjernebildet i stjerneregisteret

Faktaboks

Latinsk navn
Hydra (Hya)
Klareste stjerne
Alphard (α Hya)
Relativ lysstyrke
1,98 mag
Hipparcos-katalogen
HIP 46390
Areal
1 303 deg² (plass: 1 av 88)
Rektascensjon
8h 10m 56s til 15h 02m 31s
Deklinasjon
-35° 41' 46'' til +6° 37' 49''
Nabostjernebilder
Begeret, Sekstanten, Løven, Krepsen, Den lille hund, Enhjørningen, Akterstavnen, Kompasset, Luftpumpen, Kentauren, Ulven, Vekten, Jomfruen, Ravnen

Synlighet

Den nordlige himmelenBerlin
Den sørlige himmelenSydney
synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

Stjernebildet Vannslangen

Vannslangen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Det er det største og lengste av alle de 88 stjernebildene og slynger seg over en fjerdedel av himmelen. Den klareste stjernen i stjernebildet er α Hydrae med det arabiske navnet Alphard (den ensomme), for det står ingen andre klare stjerner i nærheten av den.

Til tross for størrelsen er Vannslangen nokså uanselig. Hodet, som består av fem stjerner, finner man likevel ganske lett ved å forlenge linjen mellom Castor og Pollux i stjernebildet Tvillingene.

Mytologi

Stjernebildet er knyttet til to sagn. Det mest kjente handler om uhyret Hydra, en slange med ni hoder, hvorav det midterste var udødelig. Fordi Hydra spredte død og ødeleggelse, ble Herkules sendt ut for å drepe den. Men for hvert hode han hogg av, vokste det ut to nye. Dessuten sendte Hera, Zevs' hustru, en kjempekreps for å bli kvitt ektemannens uekte avkom. Herkules trampet krepsen i hjel, og Hera satte den på himmelen (stjernebildet Krepsen). Til slutt beseiret Herkules Hydra med hjelp fra vognføreren sin, Iolaos, som forseglet hver stump med ild. Det udødelige hodet begravde Herkules under en klippe. Pilene sine dyppet han i Hydras giftige blod; de skulle senere komme godt med. På himmelhvelvingen ble Hydra bare foreviget med sitt udødelige hode.

Det andre sagnet handler om en ravn, en vannslange og et beger. Ravnen var fuglen til Apollon, en sønn av gudenes far Zevs. Da Apollon ville bringe faren et offer, sendte han ravnen av sted med et forgylt beger for å hente friskt vann fra en kilde. Underveis fikk ravnen øye på et fikentre med frukter som ennå ikke var modne. Selv om den skulle skynde seg, klarte den ikke å motstå fristelsen og ventet i flere dager til fikenene var modne. Proppmett og på jakt etter en unnskyldning grep den en vannslange og påsto overfor Apollon at den hadde sperret veien til kilden. Apollon gjennomskuet løgnen og tok som straff fra den evnen til å drikke i den tiden fikenene modnes. Så satte han ravnen, vannslangen og begeret på himmelen.