Faktaboks
- Latinsk navn
- Mensa (Men)
- Klareste stjerne
- α Mensae (α Men)
- Relativ lysstyrke
- 5,09 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 29271
- Areal
- 153 deg² (plass: 75 av 88)
- Rektascensjon
- 3h 12m 56s til 7h 36m 52s
- Deklinasjon
- -85° 15' 41'' til -69° 44' 48''
- Nabostjernebilder
- Gullfisken, Den sørlige vannslangen, Oktanten, Kameleonen, Flygefisken
Synlighet
Stjernebildet Bordet
Bordet er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året. Den klareste stjernen er α Mensae, som har en tilsynelatende lysstyrke på bare 5,09 mag. Den kan bare ses med det blotte øye under gode forhold. Bordet er det svakeste stjernebildet på himmelen. Som orienteringshjelp for å finne dette stjernebildet tjener Den store magellanske sky (LMC), en dverggalakse rundt 160 000 lysår unna med mange milliarder stjerner. En liten del av Den store magellanske sky rager inn i stjernebildet Bordet. Den største delen ligger imidlertid i stjernebildet Gullfisken.
Historie
Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.
Nicolas-Louis de Lacaille utforsket stjernene i sør fra Cape Town og udødeliggjorde Taffelberget med skydekket over det i stjernebildet Bordet. Om den sørafrikanske sommeren (i desember) kan man best beundre naturfenomenet rundt Taffelberget. Da ligger et tynt skylag over fjellet, som ser ut til å renne ned de bratte skråningene på nord- og vestsiden. Lokalbefolkningen kaller fenomenet «Tablecloth» (duken).
