Stjernebildet Sørkorset

Sørkorset (Crux)
Sørkorset · Klareste stjerne: AcruxVis stjernebildet i stjerneregisteret

Faktaboks

Latinsk navn
Crux (Cru)
Klareste stjerne
Acrux (α Cru)
Relativ lysstyrke
0,77 mag
Hipparcos-katalogen
HIP 60718
Areal
68 deg² (plass: 88 av 88)
Rektascensjon
11h 56m 14s til 12h 57m 45s
Deklinasjon
-64° 41' 46'' til -55° 40' 38''
Nabostjernebilder
Kentauren, Fluen

Synlighet

Den nordlige himmelenBerlin
Den sørlige himmelenSydney
synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

Stjernebildet Sørkorset

Sørkorset er hjertet av den sørlige halvkule: det minste av alle stjernebilder, men det mest kjente og mest beundrede på den sørlige halvkule. De fire klareste stjernene, α Crucis (Acrux), β Crucis (Becrux), γ Crucis (Gacrux) og δ Crucis (Decrux), danner et kors som er synlig med det blotte øye. Stjernebildet egner seg best til å finne den sørlige himmelpolen: Forlenger man linjen fra γ Crucis til α Crucis omtrent fire og en halv gang, havner man nesten nøyaktig ved den sørlige himmelpolen.

Stjernebildet ligger i Melkeveien, i et område med mange klare stjerner, og har mye å by på for observatører. α Crucis og β Crucis ligger på henholdsvis 13. og 19. plass på listen over de klareste stjernene. Nær den safirblå β Crucis, også kalt Mimosa, står tilsynelatende en blodrød karbonstjerne, som i virkeligheten ligger mye lenger unna. Lenger øst mellom α Crucis og β Crucis ligger den berømte Kullsekken, en mørk sky av gass og støv over 500 lysår unna. Den ser ut som et hull i den klart lysende Melkeveien. Ikke langt fra β Crucis ligger dessuten en praktfull åpen stjernehop, «Smykkeskrinet» NGC 4755. I en kikkert byr den på et prektig syn av omtrent 50 klare stjerner, blant dem blå superkjemper og en glødende rød kjempe midt i hopen som et særlig høydepunkt.

Historie

På grunn av jordaksens presesjon sto Sørkorset lenger nord på himmelen i antikken og kunne helt frem til tidlig middelalder ses like over sørhorisonten i det sørlige middelhavsområdet. I dag ses det i sin helhet bare sør for omtrent 25 grader nordlig bredde. Presesjonen oppstår fordi solen og månen trekker i den avplattede, roterende jorden; i løpet av rundt 25 800 år beskriver jordaksen dermed én gang en kjegle. På den tiden da Kristus ble korsfestet, sto Sørkorset trolig ved horisonten. Ifølge gamle opptegnelser var det i Alexandria kjent som «Thronus Caesaris» til ære for keiser Augustus (63 f.Kr.–14 e.Kr.).

Selv om denne stjernekonstellasjonen har vært kjent i årtusener, ble den aldri gjort til et eget stjernebilde. Grekerne så den som bakbeina til Kentauren. Først på 1500-tallet så europeiske sjøfolk et kors i den, symbolet på sin tro, og brukte det som veiviser til den sørlige himmelpolen. Ifølge gamle opptegnelser ble stjernebildet første gang avbildet mot slutten av 1500-tallet på en himmelglobus av Petrus Plancius (astronom, teolog og kartograf, 1552–1622). Sørkorset pryder flaggene til Australia, Brasil, New Zealand, Papua Ny-Guinea og Samoa.