Stjernebildet Føniks

Stjernebildet Føniks

Føniks er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Phoenicis, også kjent under navnet Ankaa (føniks). Full av stolthet bærer føniksen sin klareste stjerne på hodet.

I denne delen av nattehimmelen er Føniks et av fem stjernebilder som er oppkalt etter fugler. I nærheten lyser også Påfuglen, Tranen, Tukanen og Paradisfuglen. Under det bukter stjernebildet Floden (Eridanus) seg, et særlig langstrakt stjernebilde på sørhimmelen. Flodens klareste stjerne, Achernar, ligger sørøst for Føniks.

Historie

Mens stjernebildene på den nordlige halvkule har vært kjent helt siden antikken og bygger på de mest ulike mytologier, forble mange stjernebilder på den sørlige halvkule lenge uten navn. Først på 1500-tallet tok man seg av dem. Mellom 1595 og 1597 kartla de nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser (overstyrmann) og Frederick de Houtman (kapteinens bror) den sørlige stjernehimmelen under en ekspedisjon på oppdrag fra Petrus Plancius. Påvirket av opplevelsene på reisen til Ostindia ga de navn til et dusin stjernebilder: Kameleonen, Fluen, Flygefisken, Indianeren, Tranen, Paradisfuglen, Påfuglen, Føniks, Gullfisken, Den sørlige vannslangen, Det sørlige triangelet og Tukanen.

Mytologi

Føniksen var kjent allerede på de gamle egypternes tid, selv om den ennå ikke var udødeliggjort på himmelen. Ifølge mytologien skal den ha vært til stede da verden ble skapt. Den ble regnet som solguden Ras sjel. I skikkelse av en hegre skal den ha vist seg med noen hundre års mellomrom.

Senere, på grekernes og romernes tid, var den kjent som «føniksen som stiger opp av asken». Ifølge Ovids Metamorfoser levde en føniks i fem hundre år. Den livnærte seg utelukkende av røkelse og balsam. Når den nådde slutten av livet, bygde den seg et rede, der den døde og gjenoppsto som en liten fugl.

Føniksen står den dag i dag for oppstandelse i ny glans og for gjenfødelse og udødelighet.