Stjernebildet Kefeus

Stjernebildet Kefeus

Stjernebildet Kefeus er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt nordpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Berlin. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året.

De klareste stjernene danner formen av et hus med spisst tak. Den klareste av dem er α Cephei, som bærer det arabiske navnet Alderamin (høyre arm). Stjernebildet framstiller kong Kefeus. I dagens framstillinger markerer Alderamin imidlertid ikke lenger hans høyre arm, men hans høyre skulder. Stjernen δ Cephei har gitt cepheidene navnet sitt. Jo mer lys disse pulserende stjernene sender ut, desto langsommere blir de lysere og mørkere (δ Cephei: 5,4 dager). Med dem måler man avstander helt ut til andre galakser.

Mytologi

Ifølge gresk mytologi var kong Kefeus konge av Etiopia. Han var en etterkommer av nymfen Io, som var en av Zevs' elskerinner. Kefeus var gift med den forfengelige Kassiopeia, som skrøt overalt av at hun var enda vakrere enn nereidene, havguden Nereus' femti døtre. Havguden Poseidon, som var gift med en av nereidene, sendte da havuhyret Ketos til kysten av Kefeus' rike. Kefeus søkte hjelp hos Ammons orakel. Oraklet påla ham å lenke datteren Andromeda fast til en klippe og ofre henne til uhyret. Bare slik kunne ødeleggelsene utenfor kysten hans stanses. I sin fortvilelse fulgte Kefeus oraklets råd. Andromeda ble imidlertid reddet i siste liten av helten Persevs. Han krevde deretter Andromedas hånd. Selv om Andromeda allerede var lovet bort til onkelen sin, Fineus, sa Kefeus ja. Til slutt kom det til kamp mellom Persevs og Fineus under bryllupsfesten. I løpet av kampen holdt Persevs Medusas hode fram mot Fineus. Han ble på stedet forvandlet til stein.

Kefeus, Kassiopeia, Andromeda, Persevs og uhyret Ketos (Hvalfisken) ble senere satt på himmelen som stjernebilder.