Stjernebildet Påfuglen

Påfuglen (Pavo)
Påfuglen · Klareste stjerne: PeacockVis stjernebildet i stjerneregisteret

Faktaboks

Latinsk navn
Pavo (Pav)
Klareste stjerne
Peacock (α Pav)
Relativ lysstyrke
1,94 mag
Hipparcos-katalogen
HIP 100751
Areal
378 deg² (plass: 44 av 88)
Rektascensjon
17h 40m 40s til 21h 32m 44s
Deklinasjon
-74° 58' 28'' til -56° 35' 19''
Nabostjernebilder
Teleskopet, Alteret, Paradisfuglen, Oktanten, Indianeren

Synlighet

Den nordlige himmelenBerlin
Den sørlige himmelenSydney
synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

Stjernebildet Påfuglen

Påfuglen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året. Den klareste stjernen, α Pavonis, er også kjent som Peacock (påfugl) og utgjør med sin imponerende lysstyrke påfuglens strålende øye.

Historie

Mens stjernebildene på den nordlige halvkule har vært kjent helt siden antikken og bygger på de mest ulike mytologier, forble mange stjernebilder på den sørlige halvkule lenge uten navn. Først på 1500-tallet tok man seg av dem. Mellom 1595 og 1597 kartla de nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser (overstyrmann) og Frederick de Houtman (kapteinens bror) den sørlige stjernehimmelen under en ekspedisjon på oppdrag fra Petrus Plancius. Påvirket av opplevelsene på reisen til Ostindia ga de navn til et dusin stjernebilder: Kameleonen, Fluen, Flygefisken, Indianeren, Tranen, Paradisfuglen, Påfuglen, Føniks, Gullfisken, Den sørlige vannslangen, Det sørlige triangelet og Tukanen. De eksotiske påfuglene i Sørøst-Asia hadde gjort så sterkt inntrykk på de nederlandske sjøfarerne at de kjente igjen dette fabelaktige dyret på nattehimmelen. Johann Bayer tok stjernebildet med i himmelatlaset sitt Uranometria i 1603.

Mytologi

Påfuglen er et av de få sørlige stjernebildene som kan vise til en gresk mytologi. Det fortelles at Zevs hadde forelsket seg i Io, datteren til elveguden Inakhos. For å skjule henne for sin sjalu kone Hera forvandlet han henne til en hvit ku. Men Hera gjennomskuet planen og krevde kua i gave. For ikke å vekke mistanke måtte Zevs etterkomme ønsket hennes. Hera påla kjempen Argos å vokte ektemannens elskede uavbrutt. Argos hadde 100 øyne, og av dem sov alltid bare to. Zevs sendte da sønnen sin Hermes for å befri Io. Hermes fikk Argos til å sovne med fløytespill og hogg hodet av ham. Io kunne flykte og fikk kort tid etter tilbake sin menneskelige skikkelse. Som en særlig hedersbevisning satte Hera Argos' øyne på påfuglens fjærdrakt, for i mytologiens verden var påfuglene Heras hellige dyr. Det majestetiske mønsteret deres er den dag i dag et særlig kjennetegn ved disse dyrene.