Faktaboks
- Latinsk navn
- Reticulum (Ret)
- Klareste stjerne
- α Reticuli (α Ret)
- Relativ lysstyrke
- 3,32 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 19780
- Areal
- 114 deg² (plass: 82 av 88)
- Rektascensjon
- 3h 13m 27s til 4h 37m 06s
- Deklinasjon
- -67° 14' 53'' til -52° 44' 49''
- Nabostjernebilder
- Uret, Den sørlige vannslangen, Gullfisken
Synlighet
Stjernebildet Nettet
Nettet er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er delvis sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at noen av stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. En del av stjernebildet står derfor over horisonten der hele året.
Det er lett å finne, siden det ligger omtrent midt mellom de klare stjernene Canopus og Achernar, hovedstjernene i stjernebildene Kjølen og Floden. Dessuten ligger det nær Den store magellanske sky. Det dreier seg om en dverggalakse rundt 160 000 lysår unna med mange milliarder stjerner.
Historie
Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.
Stjernebildet ble funnet opp av den tyske astronomen Isaac Habrecht II og avbildet av ham på en himmelglobus i 1621. Selv publiserte han imidlertid stjernebildet først i 1628 i boken sin «Planiglobium coeleste et terrestre». I mellomtiden ble stjernebildet kjent gjennom den tyske astronomen Jacob Bartsch, som i 1624 publiserte det under navnet «Rhombus» (rute) i stjernekartene sine. I 1752 ga Nicolas-Louis de Lacaille imidlertid stjernebildet det nye navnet «Reticulum Rhomboidalis» (rutenett). Med rutenettet mente han det graverte nettet i okularet på en kikkert, som man tidligere brukte til å måle stjerneposisjoner.
