
Faktaboks
- Latinsk navn
- Lyra (Lyr)
- Klareste stjerne
- Vega (α Lyr)
- Relativ lysstyrke
- 0,03 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 91262
- Areal
- 286 deg² (plass: 52 av 88)
- Rektascensjon
- 18h 13m 52s til 19h 28m 29s
- Deklinasjon
- +25° 39' 51'' til +47° 42' 52''
- Nabostjernebilder
- Dragen, Herkules, Reven, Svanen
Synlighet
Stjernebildet Lyren
Lyren er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Den klareste stjernen, α Lyrae, bærer det arabiske navnet Vega (den nedstupende ørnen), for araberne så en nedstupende rovfugl i stjernebildet. Vega er den femte klareste stjernen på hele himmelhvelvingen og, etter Arcturus i Bjørnevokteren, den nest klareste på nordhimmelen. Dessuten hører Vega til den berømte sommertrekanten, en enkel konstellasjon på nordhimmelen av de klareste stjernene i stjernebildene Lyren (Vega), Ørnen (Altair) og Svanen (Deneb). Mellom β og γ Lyrae ligger Ringtåken M 57, den mest kjente planetariske tåken: skallet som en døende stjerne har kastet av seg.
Mytologi
Stjernebildet Lyren er knyttet til to sagn. Ifølge den første overleveringen var det instrumentet til sangeren Orfeus. Denne aller første lyren ble laget av Hermes, en sønn av Zevs, av skallet til en skilpadde. Da Hermes en dag for moro skyld hadde stjålet buskapen til halvbroren Apollon, lot Apollon seg først berolige da Hermes tilbød ham lyren i bytte. Apollon skal til slutt ha gitt lyren til Orfeus. Orfeus' brud Eurydike var død av et slangebitt. Med spillet sitt formildet Orfeus Hades, underverdenens gud, og fikk lov til å føre sin kone ut av underverdenen. Hades stilte imidlertid som betingelse at Orfeus først fikk snu seg mot henne når han var kommet opp på jordoverflaten. Så førte han sin kones ånd gjennom underverdenens mørke ganger og viste henne veien med lyrens klang. Han ble stadig mer usikker på om Eurydike fortsatt fulgte etter ham. Nesten oppe holdt han det ikke ut lenger og så seg tilbake. I samme øyeblikk ble Eurydike trukket tilbake til underverdenen. Orfeus var utrøstelig. Fra da av vandret han fortapt gjennom landet og spilte bare triste sanger. Senere rev thrakiske kvinner, tilhengere av Dionysos, ham i stykker. Musene begravde ham, og på deres bønn satte Zevs lyren hans på himmelen. Ifølge en yngre tolkning var det instrumentet til Arion fra Lesbos, en stor gresk sanger og dikter fra 600-tallet f.Kr. På hjemveien fra en innbringende konsertreise til Sicilia ville sjøfolk drepe ham for å få tak i formuen hans. Arion fikk synge en siste sang, hoppet i havet og ble båret tilbake til Hellas av en delfin (stjernebildet Delfinen).
