Stjernebildet Tukanen

Stjernebildet Tukanen

Tukanen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året. Tukanen er himmelens mest uanselige fugl. Bortsett fra den klareste stjernen hører alle stjernene til fjerde eller en høyere størrelsesklasse og er vanskelige å se på himmelhvelvingen. Stjernebildet inneholder likevel to spesielle objekter som kan ses med det blotte øye under optimale forhold: Den lille magellanske sky (NGC 292) og himmelens nest klareste kulehop, NGC 104. Den lille magellanske sky ble oppkalt etter den portugisiske jordomseileren Ferdinand Magellan, hvis jordomseiling gjorde den kjent i Europa. Den er en ledsagergalakse til Melkeveien, en irregulær dverggalakse. Kulehopen NGC 104 (en kuleformet samling av rundt én million stjerner) lyser så sterkt at man opprinnelig trodde den var en stjerne og derfor kalte den 47 Tucanae; under dette navnet er den kjent den dag i dag. Blant himmelobservatører regnes den som den vakreste stjernehopen på den sørlige himmelhvelvingen. I et åttetommers speilteleskop er den nesten like stor som månen.

Historie

Mens stjernebildene på den nordlige halvkule har vært kjent helt siden antikken og bygger på de mest ulike mytologier, forble mange stjernebilder på den sørlige halvkule lenge uten navn. Først på 1500-tallet tok man seg av dem. Mellom 1595 og 1597 kartla de nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser (overstyrmann) og Frederick de Houtman (kapteinens bror) den sørlige stjernehimmelen under en ekspedisjon på oppdrag fra Petrus Plancius. Påvirket av opplevelsene på reisen til Ostindia ga de navn til et dusin stjernebilder: Kameleonen, Fluen, Flygefisken, Indianeren, Tranen, Paradisfuglen, Påfuglen, Føniks, Gullfisken, Den sørlige vannslangen, Det sørlige triangelet og Tukanen. Frederick de Houtman førte opp stjernebildet i 1603 i stjernekatalogen sin som «Den Indiaenschen Exster, op Indies Lang ghenaemt» (indisk skjære), og med det mente han trolig en neshornfugl. Johannes Kepler (1571–1630) kalte det senere Anser Americanus (amerikansk gås), men heller ikke dette navnet slo gjennom. Sin endelige form fikk Tukanen av den nederlandske astronomen Petrus Plancius (1552–1622), som allerede i 1598 hadde avbildet stjernebildet på en himmelglobus.