Faktaboks
- Latinsk navn
- Grus (Gru)
- Klareste stjerne
- Alnair (α Gru)
- Relativ lysstyrke
- 1,74 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 109268
- Areal
- 366 deg² (plass: 45 av 88)
- Rektascensjon
- 21h 27m 43s til 23h 27m 04s
- Deklinasjon
- -56° 23' 27'' til -36° 18' 46''
- Nabostjernebilder
- Den sørlige fisken, Mikroskopet, Indianeren, Tukanen, Føniks, Billedhuggeren
Synlighet
Stjernebildet Tranen
Tranen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen i stjernebildet bærer det arabiske navnet Alnair (den klare fra fiskehalen). Den utgjør en av tranens vinger. Navnet på den klareste stjernen skyldes at stjernen frem til begynnelsen av 1600-tallet hørte til stjernebildet Den sørlige fisken.
Historie
Mens stjernebildene på den nordlige halvkule har vært kjent helt siden antikken og bygger på de mest ulike mytologier, forble mange stjernebilder på den sørlige halvkule lenge uten navn. Først på 1500-tallet tok man seg av dem. Mellom 1595 og 1597 kartla de nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser (overstyrmann) og Frederick de Houtman (kapteinens bror) den sørlige stjernehimmelen under en ekspedisjon på oppdrag fra Petrus Plancius. Påvirket av opplevelsene på reisen til Ostindia ga de navn til et dusin stjernebilder: Kameleonen, Fluen, Flygefisken, Indianeren, Tranen, Paradisfuglen, Påfuglen, Føniks, Gullfisken, Den sørlige vannslangen, Det sørlige triangelet og Tukanen.
I antikken ble stjernene i Tranen imidlertid ennå regnet til stjernebildet Den sørlige fisken, og først i 1598 ble de tatt opp igjen av Petrus Plancius på hans himmelglobus som «Krane Grus» (nederlandsk og latin for trane). Petrus Plancius kjente denne fuglen og stjernekonstellasjonen fra opptegnelsene til de to nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman. I 1603 tok den tyske astronomen Johannes Bayer stjernebildet med som Tranen i himmelatlaset sitt «Uranometria». Navnet «Phoenicopterus» (flamingo), som dukket opp senere og trolig også går tilbake til Plancius, slo ikke gjennom.
