Faktaboks
- Latinsk navn
- Dorado (Dor)
- Klareste stjerne
- α Doradus (α Dor)
- Relativ lysstyrke
- 3,27 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 21281
- Areal
- 179 deg² (plass: 72 av 88)
- Rektascensjon
- 3h 53m 17s til 6h 35m 45s
- Deklinasjon
- -70° 06' 15'' til -48° 40' 12''
- Nabostjernebilder
- Meiselen, Uret, Nettet, Den sørlige vannslangen, Bordet, Flygefisken, Maleren
Synlighet
Stjernebildet Gullfisken
Gullfisken er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er delvis sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at noen av stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. En del av stjernebildet står derfor over horisonten der hele året.
Selv om stjernene i Gullfisken er vanskelige å få øye på på himmelhvelvingen, har stjernebildet mye å by på for himmelobservatører med Den store magellanske sky (LMC). Den ble oppkalt etter den portugisiske jordomseileren Ferdinand Magellan, fordi den ble kjent i Europa gjennom hans jordomseiling. Det dreier seg om en egen galakse med mange milliarder stjerner rundt 160 000 lysår unna, som kan ses med det blotte øye. I den nordøstlige enden av Den store magellanske sky (LMC) ligger den berømte Taranteltåken (NGC 2070), et enormt stjernedannelsesområde som med sin edderkopplignende struktur minner om en tarantell. Også Taranteltåken er synlig med det blotte øye. Den er også kjent under navnet 30 Doradus, fordi man tidligere trodde at tåken var én enkelt stjerne. I nærheten av den lyste supernovaen SN 1987A opp i februar 1987, den første supernovaen som var synlig med det blotte øye siden 1604.
Takket være Den store magellanske sky (LMC) er Gullfisken lett å finne på himmelhvelvingen til tross for de lyssvake stjernene. En annen hjelp er stjernen Canopus i stjernebildet Kjølen. Den er den nest klareste stjernen på himmelhvelvingen og ligger nordøst for Gullfisken.
Historie
Stjernebildet dukker første gang opp i 1598 på himmelglobusen til Petrus Plancius under det spanske navnet Dorado. Oversatt betyr Dorado egentlig «gullmakrell» (Coryphaena hippurus), en matfisk fra tropiske og subtropiske farvann. Petrus Plancius kjente denne fisken og stjernekonstellasjonen fra opptegnelsene til de to nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman. I 1603 tok den tyske astronomen Johannes Bayer stjernebildet med i himmelatlaset sitt under navnet Dorado. Johannes Kepler kalte det i 1627 Xiphias (sverdfisk) i De rudolfinske tabeller. Dette navnet brukte senere også Halley, Hevelius og Johann Elert Bode i sin Uranographia (1801). På tysk er navnet Schwertfisch (sverdfisk) blitt stående, internasjonalt gjelder Dorado. Den ofte brukte oversettelsen «gullfisk» er misvisende, for det som menes, er gullmakrellen.
