Faktaboks
- Latinsk navn
- Microscopium (Mic)
- Klareste stjerne
- γ Microscopii (γ Mic)
- Relativ lysstyrke
- 4,68 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 103738
- Areal
- 210 deg² (plass: 66 av 88)
- Rektascensjon
- 20h 27m 36s til 21h 28m 10s
- Deklinasjon
- -45° 05' 24'' til -27° 27' 35''
- Nabostjernebilder
- Steinbukken, Skytten, Teleskopet, Indianeren, Tranen, Den sørlige fisken
Synlighet
Stjernebildet Mikroskopet
Mikroskopet er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er γ Microscopii, som har en tilsynelatende lysstyrke på bare 4,68 mag. Stjernebildet ligger sør for stjernebildet Steinbukken og øst for stjernebildet Skytten.
Men også uanselige stjernebilder har en og annen overraskelse på lager for dem som betrakter dem. Rundt den svært unge stjernen AU Microscopii ble det i 2003 oppdaget en ruskskive som kan være et fødested for nye planeter. Siden 2020 er det også påvist to unge planeter der.
Interessant er også den likeledes svært unge stjernen BO Microscopii, som blant astronomer er kjent som «Speedy Mic». På bare ni timer roterer Speedy Mic én gang rundt sin egen akse. Jorden trenger derimot 24 timer på det, og solen 26 dager.
Historie
Den franske teologen Nicolas-Louis de Lacaille, som viet livet sitt til astronomi, geodesi og matematikk, innførte 14 nye stjernebilder på den sørlige halvkule. I 1750 dro han ut på en fireårig reise til Kapp det gode håp, blant annet for å observere stjernebildene på sørhimmelen. Underveis katalogiserte han nesten 10 000 stjerner. De nye stjernebildene sine oppkalte Nicolas-Louis de Lacaille for det meste etter tekniske instrumenter. Slik oppsto stjernebildene Billedhuggeren, Smelteovnen, Meiselen, Luftpumpen, Maleren, Mikroskopet, Nettet, Oktanten, Uret, Kompasset, Bordet, Teleskopet, Vinkelhaken og Passeren. Dessuten delte han det store antikke stjernebildet Skipet Argo opp i de tre stjernebildene Kjølen, Akterstavnen og Seilet. Stjernekatalogen hans over sørhimmelen kom ut i 1763, et år etter hans død, under tittelen «Coelum Australe Stelliferum». Felles for de 14 nye stjernebildene hans er at de består av relativt lyssvake stjerner.
