Stjernebildet Gaupen

Stjernebildet Gaupen

Stjernebildet Gaupen er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Det er et av de mest uanselige stjernebildene på nattehimmelen og svært vanskelig å finne. Stjernebildet ligger mellom de likeledes svært uanselige stjernebildene Den lille løve og Giraffen, i et område med svært lyssvake stjerner. Bare den klareste stjernen, α Lyncis, har en gresk bokstav. Alle de andre stjernene i stjernebildet har bare et katalognummer som betegnelse. Blant stjernekikkere heter det: Der det blotte øye ikke ser noe, der ligger stjernebildet Gaupen. Allerede stjernebildets opphavsmann, astronomen Johannes Hevelius, mente at bare mennesker med like skarpe øyne som en gaupe kunne få øye på dette stjernebildet på himmelhvelvingen.

Mytologi

Om mytologien rundt stjernebildet Gaupen vet man lite. Kanskje tenkte Hevelius på Lynkeus, en sønn av messenerkongen Afareus. Lynkeus skal ha hatt verdens skarpeste øyne. Med dem kunne han se gjennom murer og ned under jorden. Sammen med tvillingbroren Idas fulgte han argonautene (mytologien om skipet Argo). Blant dem var også fetterne deres, tvillingbrødrene Kastor og Polydeukes (dioskurene). Da Kastor kom i strid med fetteren Idas, endte den dødelig for Kastor. I kampen ble han slått i hjel av Idas. Full av vrede over tvillingbrorens død drepte Polydeukes deretter Idas' tvillingbror Lynkeus. Før Idas på sin side kunne hevne seg, grep Zevs inn og slo ham ned med et lyn. Polydeukes, som var udødelig og hadde stått tvillingbroren svært nær, sørget dypt over Kastor. I sin smerte ba han Zevs om å få dele udødeligheten sin med tvillingbroren. Zevs gikk med på det, og fra da av tilbrakte de dagene sine vekselvis i Hades, underverdenen, og på Olympos, gudenes berg. For sin broderkjærlighet ble begge satt på himmelen som stjernebildet Tvillingene. Fetteren deres Lynkeus er representert på himmelhvelvingen av en gaupe. For å oppdage ham trengs det imidlertid gaupeøyne, altså nettopp slike som han selv hadde hatt.