Stjernebildet Lille bjørn

Lille bjørn (Ursa Minor)
Lille bjørn · Klareste stjerne: PolarisVis stjernebildet i stjerneregisteret

Faktaboks

Latinsk navn
Ursa Minor (UMi)
Klareste stjerne
Polaris (α UMi)
Relativ lysstyrke
1,97 mag
Hipparcos-katalogen
HIP 11767
Areal
256 deg² (plass: 56 av 88)
Rektascensjon
0h 00m 00s til 24h 00m 00s
Deklinasjon
+65° 23' 59'' til +90° 00' 00''
Nabostjernebilder
Kefeus, Giraffen, Dragen

Synlighet

Den nordlige himmelenBerlin
Den sørlige himmelenSydney
synligdelvis synligikke synligkl. 22 lokal tid, minst én dag i måneden

Stjernebildet Lille bjørn

Lille bjørn er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt nordpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Berlin. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året. Lille bjørn ligner på Karlsvogna i stjernebildet Store bjørn. Derfor kalles dette stjernebildet også ofte Lille karlsvogn. Men mens draget på Karlsvogna er krummet nedover, er draget på Lille karlsvogn krummet oppover.

Ved enden av draget, altså ved halen på Lille bjørn, ligger α Ursae Minoris, bedre kjent som Polaris eller Polarstjernen. Den har en helt spesiell rolle. Fordi den ligger nesten rett over den geografiske nordpolen, står den som eneste stjerne på den nordlige halvkule alltid på samme sted på himmelen. Den står nesten rett over jordaksen, som jorden roterer rundt én gang i løpet av 24 timer. Polarstjernen er, sammen med sitt sørlige motstykke i stjernebildet Oktanten, den eneste stjernen som ikke tar del i denne rotasjonen. Allerede fønikerne seilte etter Lille karlsvogn, for den kretser tettere rundt polen enn Karlsvogna og viser derfor mer nøyaktig mot nord.

På grunn av jordaksens slingring vil Polarstjernen likevel ikke beholde denne særstillingen for alltid. Om drøyt tusen år står stjernen «Errai» i stjernebildet Kefeus nærmere himmelpolen enn dagens Polarstjerne, og nærmest kommer den rundt år 4000. Og om ca. 8 000 år vil menneskene se polarstjernen i stjernen «Deneb» i stjernebildet Svanen.

Mytologi

Kallisto var en nymfe i følget til gudinnen Artemis, jaktens gudinne. Ifølge et gresk sagn forvandlet Zevs seg en dag til Artemis for å komme nærmere Kallisto. Kallisto anet ikke noe vondt før Zevs viste sitt sanne ansikt og tvang henne til å gi seg hen til ham. Kallisto ble gravid og ble forvist fra følget fordi hun hadde brutt kyskhetsløftet sitt overfor Artemis. Da hun fødte sønnen Arkas, klarte ikke Hera, Zevs' bedratte hustru, å holde sjalusien sin tilbake lenger. Hun kastet Kallisto i bakken og forvandlet henne til en binne. I femten år streifet Kallisto gjennom skogen i skikkelse av en binne, til hun en dag møtte sønnen sin, Arkas. Men Arkas, som ikke ante noe, prøvde å drepe binnen. Før det kunne gå enda verre, grep Zevs inn og sendte en virvelvind som bar mor og sønn opp til himmelen. Der foreviget han Kallisto i stjernebildet Store bjørn. Sønnen hennes, Arkas, ser noen gjenfortellinger i Lille bjørn, men de antikke stjernesagnene i Bjørnevokteren.