Stjernebildet Sekstanten

Stjernebildet Sekstanten

Sekstanten er et stjernebilde på den nordlige og den sørlige halvkule. Den klareste stjernen er α Sextantis, som imidlertid bare kan ses med det blotte øye under en mørk himmel. Stjernebildet finner man lettest på himmelhvelvingen ved hjelp av stjernen Regulus. Stjernen Regulus er den klareste stjernen i stjernebildet Løven. Sør for stjernen Regulus ligger den klareste stjernen i stjernebildet Sekstanten, α Sextantis.

Historie

Johannes Hevelius (1611–1687) var en astronom fra Danzig, som den gang hørte til kongeriket Polen, og grunnleggeren av månekartografien. Stjernebildet Sekstanten skapte han først i 1687, kort før sin død, for stjerneatlaset sitt «Firmamentum Sobiescianum». Med det foreviget han favorittinstrumentet sitt for oppmåling av stjerneposisjoner. Selv om teleskopet allerede var oppfunnet, holdt Johannes Hevelius helt til sin død fast ved å utforske himmelhvelvingen med det blotte øye. En sekstant er et peileinstrument. Med den kan man måle vinkelavstander på opptil 60 grader, altså nøyaktig en sjettedel (lat.: sextans) av en full sirkel. Til oppmåling og kartlegging av månen brukte riktignok også Hevelius et teleskop. Stjerneatlaset hans kom først ut etter hans død. Hans andre kone, Elisabeth Koopmann, som i hans levetid hadde forsket sammen med Johannes Hevelius, fullførte verket hans og ga det ut i 1690. Stjernebildene som Johannes Hevelius innførte, ligger alle i områder med ganske lyssvake stjerner. Det dreier seg om stjernebildene Firfislen, Reven, Jakthundene, Den lille løve, Gaupen, Skjoldet og Sekstanten. Kona hans, Elisabeth Koopmann, var en av de første kvinnene som fikk anerkjennelse for sine prestasjoner innen astronomi. Den dag i dag regnes hun som månekartenes mor.