Faktaboks
- Latinsk navn
- Apus (Aps)
- Klareste stjerne
- α Apodis (α Aps)
- Relativ lysstyrke
- 3,83 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 72370
- Areal
- 206 deg² (plass: 67 av 88)
- Rektascensjon
- 13h 49m 51s til 18h 27m 28s
- Deklinasjon
- -83° 07' 12'' til -67° 28' 48''
- Nabostjernebilder
- Det sørlige triangelet, Passeren, Fluen, Kameleonen, Oktanten, Påfuglen, Alteret
Synlighet
Stjernebildet Paradisfuglen
Paradisfuglen er et stjernebilde på den sørlige halvkule. Stjernebildet er sirkumpolart rundt sørpolen. Det betyr at stjernene i stjernebildet står så nær himmelpolen at de aldri går ned sett fra Sydney. Stjernebildet står derfor over horisonten der hele året.
Stjernebildet er lyssvakt og ikke lett å få øye på på himmelhvelvingen. Stjernebildet ligger mellom den sørlige himmelpolen og stjernebildet Det sørlige triangelet. Paradisfuglens hovedstjerner ligger bare omkring 13° fra polen. Den klareste stjernen, α Apodis, framstiller paradisfuglens stjertfjær.
Historie
Mens stjernebildene på den nordlige halvkule har vært kjent helt siden antikken og bygger på de mest ulike mytologier, forble mange stjernebilder på den sørlige halvkule lenge uten navn. Først på 1500-tallet tok man seg av dem. Mellom 1595 og 1597 kartla de nederlandske sjøfarerne Pieter Dirkszoon Keyser (overstyrmann) og Frederick de Houtman (kapteinens bror) den sørlige stjernehimmelen under en ekspedisjon på oppdrag fra Petrus Plancius. Påvirket av opplevelsene på reisen til Ostindia ga de navn til et dusin stjernebilder: Kameleonen, Fluen, Flygefisken, Indianeren, Tranen, Paradisfuglen, Påfuglen, Føniks, Gullfisken, Den sørlige vannslangen, Det sørlige triangelet og Tukanen.
Paradisfuglen kan sjøfarerne ha møtt i de tropiske regnskogene på Ny-Guinea, på Molukkene (en indonesisk øygruppe) eller i det tropiske Nord-Australia. Paradisfuglhannene har en fargerik, skinnende fjærdrakt og svært lange stjertfjær, som de bruker for å tiltrekke seg hunnenes oppmerksomhet. For europeerne var disse fjærene lenge bare kjent som pynt på eksklusive damehatter. Navnet Apus (genitiv Apodis) kommer av gresk ápous («fotløs»), for skinnene av paradisfuglene kom til Europa uten føtter. Johann Bayer tok i 1603 stjernebildet med i himmelatlaset sitt under navnet «Apis Indica». Han overtok navnet fra Petrus Plancius' globus fra 1598. «Apis» (bie) var der trolig en trykkfeil for «Avis» (fugl); det som var ment, var «den indiske fuglen». I dag har likevel den opprinnelige betegnelsen Paradisfuglen festet seg.
