Faktaboks
- Latinsk navn
- Coma Berenices (Com)
- Klareste stjerne
- β Comae Berenices (β Com)
- Relativ lysstyrke
- 4,26 mag
- Hipparcos-katalogen
- HIP 64394
- Areal
- 387 deg² (plass: 42 av 88)
- Rektascensjon
- 11h 58m 25s til 13h 36m 07s
- Deklinasjon
- +13° 18' 14'' til +33° 18' 27''
- Nabostjernebilder
- Jakthundene, Store bjørn, Løven, Jomfruen, Bjørnevokteren
Synlighet
Stjernebildet Berenikes hår
Berenikes hår er et stjernebilde på den nordlige halvkule. Den klareste stjernen i dette stjernebildet er β Comae Berenices. Stjernen Diadem (α Com), hvis navn spiller på juvelene i håret til dronning Berenike av Egypt, er knapt svakere. Den danner hårspissen i stjernebildet.
Særlig verdt å nevne er Coma-stjernehopen (Mel 111) og Coma-galaksehopen (Abell 1656-Coma-Cluster). Mange av stjernene i Berenikes hår hører til Coma-stjernehopen, som ligger rundt 280 lysår unna. Denne åpne stjernehopen består av 37 enkeltstjerner, og under optimale forhold kan den ses med det blotte øye. Coma-galaksehopen er derimot en enorm samling av over 1 000 galakser i en avstand av rundt 320 millioner lysår. Dessverre kan den på grunn av avstanden bare observeres med teleskop.
Historie og mytologi
I antikkens Hellas ble dette stjernebildet først regnet til Løven, der det utgjorde haletippen. Som eget stjernebilde ble det første gang vist av den tyske kartografen Caspar Vopel på hans himmelglobus fra 1536, og i 1551 tok også den nederlandske geografen og kartografen Gerhard Mercator (1512–1594) det med på sin himmelglobus. Da den danske astronomen Tycho Brahe litt senere tok stjernebildet inn i et av verkene sine, ble det ansett som etablert.
Berenike var dronning av Egypt på 200-tallet f.Kr. Hun var gift med kong Ptolemaios III av Egypt, hvis søster også het Berenike. Kongens søster var gift med seleukiden Antiokhos II. Etter ektemannens død havnet hun i strid om tronen og dermed i livsfare. Derfor ba hun broren, kong Ptolemaios III, om å komme henne til unnsetning med hæren sin. Ptolemaios III dro deretter i krig for søsteren sin. Dronning Berenike, som var svært bekymret for ektemannen, lovet gudinnen Afrodite (gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og begjær) at hun ville ofre håret sitt til henne dersom mannen bare kom hjem i god behold og som seierherre. Ptolemaios III klarte dessverre ikke å redde søsteren, men han vendte tilbake til Egypt i god behold og med seieren i hende. Dronning Berenike innfridde da løftet sitt og la håret sitt ned i et tempel ved Kapp Zefyrion, nær Alexandria. Allerede dagen etter var håret forsvunnet fra tempelet. Samtidig så hoffastronomen hennes, Konon fra Samos, mange nye stjerner stige opp øst for Løven og nord for Jomfruen. Dermed gikk man ut fra at Afrodite hadde funnet Berenikes hår så vakkert at hun straks hadde satt det på himmelhvelvingen.
