Stjernebildet Den sørlige krone

Stjernebildet Den sørlige krone

Den sørlige krone er et lite og svært uanselig stjernebilde på den sørlige halvkule. Den klareste stjernen i stjernebildet heter Alfecca Meridiana. En del av dette navnet er trolig av gammelarabisk opprinnelse og betyr omtrent «den brutte», en brutt ring av stjerner.

Stjernebildet ligger rett sør for Skytten, i nærheten av den såkalte «Teapot». I engelskspråklige land kalles de klareste stjernene i Skytten også tekjelen, fordi de faktisk danner denne formen. Nedenfor tekjelen er Den sørlige krone lett å få øye på.

Mytologi

Noe eget antikt sagn om Den sørlige krone er ikke overlevert; først senere knyttet man den til Dionysos og moren hans, Semele. Semele var datter av kong Kadmos av Theben. Gudenes far Zevs ville for enhver pris innlede en affære med henne og tok derfor skikkelse av en dødelig. Da hans hustru Hera fikk vite om det, forvandlet hun seg til en av Semeles naboer og sådde tvil om elskeren hennes. Semele var nå gravid i sjette måned, og etter samtalen med naboen krevde hun at elskeren skulle vise henne sin sanne skikkelse. Da Zevs nektet, forviste hun ham fra sengen sin. Rasende over dette viste han seg i all sin guddommelige storhet. Semele ble truffet av et lyn, falt til bakken og brant opp. Det ufødte barnet ble sydd inn i Zevs' lår frem til fødselen. Barnet var Dionysos (blant annet gud for vin, glede, fruktbarhet og galskap). Han regnes også som «den to ganger fødte». Da Zevs åpnet låret sitt igjen etter tre måneder, fant hans «andre fødsel» sted, og den la også grunnlaget for hans guddommelighet og udødelighet. I løpet av livet trosset han underverdenens redsler for å redde morens sjel. Gudene gikk til slutt med på å forløse morens sjel og satte den som en myrtekrans på himmelhvelvingen. Kransen hennes ble til stjernebildet Den sørlige krone. Guden Dionysos forbindes også ofte med myrten, en eviggrønn busk fra middelhavsområdet. Tilhengerne hans bar alltid myrtekranser på hodet, og som takk for at morens sjel ble reddet, etterlot han myrter i Hades.

Guden Dionysos var gift med Ariadne, datter av kong Minos av Kreta. I bryllupet bar Ariadne en helt spesiell krone. Den var laget av Hefaistos, ildens gud, og besatt med edelsteiner fra India. Etter vielsen kastet guden Dionysos av glede kronen opp i himmelen, der juvelene forvandlet seg til funklende stjerner og dannet stjernebildet Den nordlige krone.