Bjørnevokteren er et veldig minneverdig og typisk stjernebilde for våren. Det er lokalisert langt fra Melkeveien og fremstår således meget godt på nattehimmelen. Noen observatører ser Bjørnevokteren som en papirdrage, andre ser stjernebildet som et kremmerhus. Bjørnevokteren på latinsk er Bootes, som igjen betyr "oksedriver". De syv stjernene i Karlsvognen (direkte "øverst til høyre" av Bjørnevokteren) er vurdert i denne oversettelsen som en okse.
Form og posisjon:
Takket være dens umiddelbare nærhet til Store Bjørn er dette stjernebildet veldig hurtigt og enkelt å finne på himmelen. Bjørnevokteren er sirkumpolart og kan derfor sees over nordhimmelen hele året. I tillegg er Bjørnevokteren veldig rik på dobbeltstjerner som kan oppdages selv med vanlige kikkerter på en godt natt. Nærmeste stjernebilder er Herkules og Jomfruen.
Rektascensjon: 13t 35m til 15t 50m
Deklinasjon: +7 til +55 grader
Skarpeste stjerne: Arcturus (Alpha Bootis)
Mytologi:
Legenden har det at Callisto, en av de unge kvinnene i kjølvannet av jaktgudinnen Artemis, var gravid og så forlatt av Artemis. Zevs kone, Hera, forvandlet Callisto til en bjørn, og henne sønn Arcas ble en ivrig jeger. En dag på jakt møtte han bjørnen og ønsket å drepe den(hans egen mor) fordi han selvsagt ikke gjenkjente henne. Heldigvis grep Zevs inn og hindret en tragedie. Begge ble sendt til himmelen, moren som Store Bjørn, og sønnen som Bjørnevokteren.
Beste årstid for observasjon: Våren
Nærliggende stjernebilder: Dragen, Store Bjørn, Berenikes hår, Jomfruen, Vekten, Slangen, Den nordlige krone, Herkules