Kjopenstjerne.no Blog

Vannmannen er et stort område, men et heller svakt stjernebilde. Ikke desto mindre er han et av de eldste kjente stjernebildene på himmelhvelvingen, og er et stjernetegn. For tidligere kulturer markerte han regnsesongen på den astronomiske kalenderen, som gir en ide om opprinnelsen til dets navn og historiske betydning. Vannmannen er best sett fra august til november.
 
Form og posisjon:
Vannmannen finner du sør for pegasus og er i tilknytning til flere andre stjernebilder som er dedikert til vann (Fiskene, Hvalen, Den Sørlige Fisken, Delfinen). Det består av veldig svake stjerner og er derfor vanskelig å gjenkjenne som en person. Beta Aquarii er den skarpeste stjernen i Vannmannen. Hans navn Sadalsuud er av arabisk opprinnelse og betyr "lykkens lykke." derimot har Alpha Aquarii 6,000 ganger lysstyrken til vår sol, noe som gjør den til en sann gigant.
 
Rektascensjon: 20t 38m til 23t 56m
Deklinasjon: -25° til +3°
 
Skarpeste stjerne: Beta Aquarii (Sadalsuud)
 
Mytologi:
I henhold til legenden Vannmannen representerer Deukalion, som overlevde oversvømmelsen og var stamfaren til den menneskelige rasen. Som en slags hellensk Noah overlevde han oversvømmelsene til den sinte Zevs og reddet sivilisasjonen. I henhold til andre tradisjoner viser Vannmannen Kecrops I, grunnleggeren av Athen eller Ganymede, Zevs' munnskjenk. I nyere tider har "Vannmannens alder" blitt mye snakket om. Grunnlaget er at vårjevndøgnet er i ferd med å forlate Fiskene og flytte til Vannmannen pga. Presesjonen siden midten av forrige århundre.
 
Astrologisk betydning: Personer som er født i Vannmannens tegn regnes for å være selskapelige og ukonvensjonelle. De er heller utadvente enn innadvendte, og de er hurtige tenkere og ikke imponert av tradisjoner. Ofte idealistiske, frihet er deres største kjennetegn.
 
Den beste tiden for observasjon: Høst
 
Nærliggende stjernebilder: Pegasus, Føllet, Delfinen, Ørnen, Steinbukken, Den Sørlige Fisken, Billedhuggeren, Hvalen, Fiskene

Store Bjørn er populært kjent som Karlsvognen. Karlsvognen er det mest prominente stjernebildet på nattehimmelen, og en kan se på dette veldig store stjernebildet gjennom det hele hele året. På fagspråk, kalles det "sirkumpolart". Store Bjørn (Ursa Major er et latinsk navn som betyr "stor bjørn") er et eldgammelt stjernebilde på den nordlige himmelen, som allerede for de eldgamle egypterene var kjent. Store Bjørn ble nevnt av mange berømte poeter slik som Shakespeare, Tennyson og Homer.
 
Form og posisjon:
Store Bjørn består av et veldig stort antall stjerner. De syv skarpeste stjernene i stjernebildet former en figur som ligner på en vogn. Hele stjernebildet derimot ser ut som en bjørn, og som en konsekvens av dette er stjernebildet av de fleste generelt referert til som Karlsvognen. "Vognen" er ikke et stjernebilde i seg selv, men en asterisme, et veldig karakteristisk mønster på himmelen, som i seg selv ikke anses som et stjernebilde. Store Bjørn består av mange lyssterke galakser på himmelen, inkludert paret Messier 81 (som er en av de skarpeste galakser på himmelen) og Messier 82.
 
Rektascensjon: 14t 08m til 8t 04m
Deklinasjon: +28° til +73°
 
Skarpeste stjerne: Epsilon Ursae Maioris (Alioth)
 
Mytologi:
Mytologien bak stjernebildet Store Bjørn er ganske så tragisk. I gresk mytologi forelsket Zevs seg i en ung kvinne med navn Callisto. De fikk en sønn sammen som ble hetende Arcas. Fylt med sjalusi forvandlet Hera, Zevses kone, den vakre kvinnen til en bjørn. Senere møtte Callisto sin egen sønn Arcas, mens hun fortsatt var i form av en bjørn. Arcas oppfattet ikke at det var hans mor, og forsøkte til og med å skyte bjørnen. For å redde Callisto forvandlet Zevs dem begge til bjørner og plasserte dem på himmelen. Store Bjørn er Callisto, og Lille Bjørn er hennes sønn Arcas.
 
Den beste tiden for observasjon: Året rundt, med det beste tidspunktet om vinteren
 
Nærliggende stjernebilder: Dragen, Gaupen, Løven, minor, Berenikes hår, Jakthundene, Bjørnevokteren

Orion, også kjent som 'jegeren', er et av de mest slående og gjenkjennbare av all stjernebildene på nattehimmelen. Et av de eldste stjernebildene, lokalisert på den himmelske ekvator. Orion er vel kjent for sin gigantiske stjernetåke, eller område for stjernefødsel. Orions karakter er som en fryktsom jeger, bærende et sverd, som avverger en tyrs angrep ved å svinge på klubben sin.
 
Form og posisjon:
Orion finner du nesten direkte på den himmelske ekvator, og former en tenkt forlengelse av ekvatorplanet. Stjernebildets hovedtrekk er dets "belte" av tre stjerner, noen ganger referert til som de "tre konger". Disse stjernene, kalt Alnitak, Alnilam og Mintaka, er også av og til referert til som "Jakobs stige" eller "Orions belte". Dette "beltet" er enklest synlig på den nordlige halvkulen i løpet av januarmåneden. Å finne de tre stjernene til beltet er den enkleste måten å finne stjernebildet på himmelen. Orions armhule og venstre fot er markert av to av nattehimmelens skarpeste stjerner. Betelgeuse, armhulen, er en skarp rød stjerne, mens Rigel, foten, er den sjette skarpeste stjernen på himmelen.
 
Rektascensjon: 4t 45m til 6t 25m
Deklinasjon: +11 til +23°
 
Skarpeste stjerne: Beta Orionis (Rigel)
 
Mytologi:
Navnet Orion kommer fra gresk mytologi, hvor jegeren opprinnelig var en gigant som ønsket å gifte seg med Merope, datter til kongen av Chios, Oenopion. Selv om det er forskjellige versjoner av historien, så nektet Oenopion, og Orion ble sint og ønsket å drepe alle dyrene i verden som hevn. Gaia, jordgudinnen, sendte derfor en skorpion for å forgifte Orion, vettskremt over at han ville gjøre alvor ut av trusselen. Artemis, jaktgudinnen beskyttet Orion ved å plassere ham på motsatt side av himmelen i forhold til skorpionen. Dette forklarer hvorfor stjernebildet Scorpio stiger på motsatt side av himmelhvelvingen til Orion og hvorfor de to stjernebildene aldri sees sammen på nattehimmelen.
 
Beste årstid for observasjon: Vinter
 
Nærliggende stjernebilder: Tyren, Floden, Tvillingene, Haren, Enhjørningen